annonse

Går inn i sitt siste år som ordfører: – Det har vært et privilegium

: Jonni Solsvik spår et hektisk 2019, der man endelig får se resultater hva angår prosjekter som kan gi nye arbeidsplasser i Andøy. (Foto: Fredrik Sørensen)

ANDØY: Jonni Solsvik (H) har vært ordfører i Andøy siden 1999. Men nå er det snart slutt. – Det er en merkelig følelse. Det må jeg innrømme, sier han.

Fredrik Sørensen

Solsvik ønsker Bladet Vesterålen velkommen til den årlige nyttårspraten. Den har han tatt med regionens største avis tjue ganger. Kaffekoppen er på bordet – og bergenseren er i godt humør, på kontoret sitt.

– Dette er ditt siste nyttårsintervju som ordfører i Andøy?

– Ja, det er faktisk det, sier han.

– Å være ordfører i 20 år har vært et privilegium. Jeg har virkelig trivdes i denne rollen. Samtidig, når man sitter så lenge som jeg har gjort, kan man bli oppfattet som en del av administrasjonen i kommunen. Jeg er ikke sikker på at det er veldig sunt for demokratiet at folkevalgte sitter så lenge som jeg har gjort. Men jeg har ikke klart å gi meg. Ikke før nå, smiler han.

Solsvik bekriver ordfører-rollen som en tilstand, ikke en jobb.

– Du er på 24/7, og det må du være, sier han.

Selv er han klar på at det politiske miljøet i Andøy er en av hovedårsakene til at han har holdt det gående så lenge.

– Vi har et fenomenalt godt samarbeid i Andøy, på tvers av blokkene. Vi kan være rivende uenige i saker, men vi har respekt for hverandre, og er opptatt av at det handler om sakene, sier Solsvik.

– I min lange periode som ordfører er jeg internt i partiet blitt kritisert for at jeg alltid er opptatt av å finne kompromisser. Det skal jeg ikke legge skjul på. Personlig mener jeg derimot at dette er styrken i lokaldemokratiet, det at vi er mest mulig samlet både om positive og negative ting. Vi skal selvfølgelig synliggjøre våre primærstandpunkter, men jeg mener det er viktig å jobbe for felles løsninger der det er mulig. Det er bedre enn en situasjon der noen vinner og noen taper, legger han til.

Store forandringer

Mye har forandret seg i politikken de seneste 20 årene, både lokalt og nasjonalt. Solsvik er spesielt bekymret for ei utvikling der avstanden mellom de politiske beslutningene og folket de angår blir for stor.

Et stadig økende personfokus, med større belastning for de som tar politiske verv, er også ei forandring han har bitt seg merke i.

– Spesielt de ti seneste årene er søkelyset i større grad flytta fra sak til person. Det politiske spillet blir ofte viktigere enn sakene. Det er ei negativ utvikling som vi skal være obs på, mener han.

Sosiale medier gjør det også mer utfordrende å være folkevalgt.

– Man må finne teknikker for å skjerme seg for denne merbelastninga. Vi har alle et ansvar for å ta vare på lokaldemokratiet, og rekruttering av unge mennesker er i så måte viktig. Jeg er en av dem som ikke er helt komfortabel med vignetten som sier «dette må politikerne tåle». I tillegg til å være politiker er man også menneske, med familie. Belastninga for politikere i dagens samfunn er blitt mye større, blant annet som følge av sosiale medier, sier Solsvik.

Gir seg helt

Hva Solsvik skal gjøre fra høsten vil han ikke svare på.

– Men jeg har noen muligheter, sier han hemmelighetsfullt.

Lokalpolitikken er han derimot snart ferdig med. Han vil ikke stå på Andøy Høyres liste ved kommunevalget.

– Jeg har sett altfor mange eksempler her til lands på sure, ikke-gjenvalgte ordførere som sitter i kommunestyrene som enkeltrepresentanter, og bidrar til å gjøre det vanskelig for etterfølgerne sine. Det er ikke noe alternativ for meg, sier Solsvik.

De to seneste årene har vært altoppslukende for ordføreren.

– Det har vært oppturer og nedturer, og som ordfører går du med tanker i hodet hele døgnet. Det kan være vanskelig for et ombud å håndtere dette, spesielt i saker som vi har håndtert her i kommunen, sier han, og peker på nedleggelsen av Andøya flystasjon.

Solsvik har ikke endret oppfatning hva gjelder nedleggingsvedtaket.

– Vi må alle leve med at det er uenighet om saker, store som små, og at det er Stortinget som er vårt øverste organ. Forskjellen denne gang, fra alle andre gangene Andøya flystasjons framtid har vært et tema, er alle skrevne meninger på høyt politisk nivå, hvor jeg både hører og leser at folk uttaler seg mot bedre viten, mot fakta jeg vet at de sitter på. Det er etter mitt syn et demokratisk problem, sier han.

– Dette er noe som har endret seg fra tidligere?

– Ja. Og det gjelder flere partier. Folk sendes ut på politiske arenaer, og kommuniserer ting de vet er feil. Det uroer meg på vegne av demokratiet. Selv kunne jeg aldri gjort det. Jeg ville heller latt være å uttale meg, sier Solsvik.

Endret totalt

Fortsatt preger flystasjon-saken Andøy kommune, og dermed også ordførerens jobb.

– Ja, det gjør den, sier Solsvik engasjert.

– Hvis vi skulle gjort det samme på nytt, begynt med forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR), deretter fått ekspertutvalgets rapport, deretter regjeringas langtidsmelding med påfølgende stortingsbehandling... Uansett ståsted, uansett mening om Andøya-vedtaket: Jeg er helt sikker på at forsvarssjefens fagmilitære råd ikke ville sett ut slik det gjorde i 2015. Ekspertutvalgets innstilling står seg til en viss grad, men den ville nok vært utdypet med mye sterkere søkelys på situasjonen i nordområdene. Jeg er sikker på at regjeringas langtidsmelding hadde sett annerledes ut, og at behandlinga i Stortinget hadde blitt annerledes, sier Solsvik.

Han fortsetter:

– Alle deltakerne i det politiske ordskiftet knyttet til forsvars- og sikkerhetspolitikken ser at vi dessverre har en mye mer utfordrende situasjon, i særdeleshet i nordområdene, med større fare for konflikt enn under den kalde krigen. Vi har en ny normalsituasjon som man ikke kunne forutsett at skulle komme så raskt etter forsvarssjefens fagmilitære råd i 2015.

Solsvik mener den nye normalsituasjonen i mange år framover vil prege forsvarsplanlegginga i Norge og Natos medlemsland.

– Derfor er det naturlig å stille spørsmål ved hva man har behov for av infrastruktur, sier han.

– Hva tror du skjer med Andøya flystasjon?

– Det jeg er opptatt av, er å få avklart hva slags prosjekter – på kort og lang sikt – som kan eksistere sammen med den eventuelle aktiviteten Forsvaret vil ha. Der har vi en utmerket dialog med Forsvarsdepartementet. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at det selvsagt vil være ei grense, men hvor den går er umulig å si i dag. Det avhenger av prosessene som nå pågår. Men jeg er sikker på at sameksistens skal være mulig, uansett omfang av Forsvarets eventuelle tilstedeværelse, sier Solsvik.

Akkurat nå er han svært bekymret for kompetansemiljøet ved Andøya flystasjon, bygd opp gjennom mer enn 60 år.

– Ja, jeg er veldig bekymra over at kompetansen vi har innafor det norske Forsvaret knytta til maritim overvåking (MPA) er i ferd med å bli marginalisert.

På dette området er Norge verdensledende. Nå ser vi ei utvikling der vår egen kapasitet er kraftig utfordret, og vi vet at det tar mange år å bygge opp en slik kapasitet, uavhengig av hvor den befinner seg. Denne utviklinga må stoppes. Vi må gjøre noe med den, slik at vi ikke på kort tid bygger ned en operativ kompetanse som er så umåtelig viktig, sier Solsvik.

Store muligheter

Hva gjelder framtida i Andøy, er han ubetinget optimist.

– Som ombud har jeg hele tiden vært opptatt av mulighetene som ligger der. Og jeg mener bestemt at ingen kommuner på vår størrelse kan peke på så store muligheter for utvikling av samfunnet innafor et 20-årsperspektiv som vi, sier Solsvik – og peker på virksomheten ved Andøya Space Center, reiselivet og sjømatnæringa.

– Vi har, og må ha, søkelys på framtida og mulighetene som ligger der. Mulighetene er riktig så store, og det er realisme i dem, sier ordføreren.

Han ser også store muligheter for Vesterålen som region. Han maner derimot til sterkere samarbeid.

– Gjennom årenes løp har vi forspilt altfor mange gode muligheter hva gjelder å løfte gode vesterålssaker sammen, for å sette regionen på kartet. Der har vi en jobb å gjøre, sier Solsvik.

– Hvem har ansvaret for det?

– Først og fremst vi ombud, ordførerne i kommunene, sier Solsvik, og viser til Ingolf Markussens tid som leder av regionrådet.

– Ingolf benyttet enhver anledning til å reise spørsmål om hvordan vi kunne gjøre sakene til vesterålssaker. Han var opptatt av at Vesterålen skulle framstå som én region når saker skulle løftes opp og fram. Det har vi gjennom flere perioder vært for dårlige til. Regionrådet må være en arena der man setter vesterålsperspektivet først, slår Solsvik fast.

– Blir hektisk

Når han nå går inn i sitt siste år som ordfører i Andøy, vet han at aktivitetsnivået ikke blir mindre.

– 2019 blir kjempehektisk, ingen tvil. Jeg håper at vi nå får se resultatet av det vi har jobbet med de seneste årene, hva gjelder nye prosjekter. Og når Bladet Vesterålen tar neste nyttårsintervju, med Andøys nye ordfører, vil nok tema være at positive ting endelig har begynt å skje, som gjør at den negative utviklinga i folketallet vil snu, spår Solsvik.

Avslutningsvis hyller han det lokale næringslivet.

– Jeg er så imponert av det de får til. De er så kreative, og får til så mye. Mange har drevet marginalt, noen med nedgang.

Men pågangsmotet og aktivitetsnivået har vært beundringsverdig. Det er viktig at innbyggerne tenker på akkurat det, at bedriftene i kommunen er avhengige av lønnsomhet. Lønnsomhet får de gjennom det de omsetter. Der kan både du og jeg gjøre en forskjell, ved å handle lokalt, sier Solsvik.

annonse