annonse

Pionerprosjekt i Andøy: – En unik mulighet til fast jobb

: Bosatte flyktninger i Andøy tar nå bussjåførutdanning. Målet er fast jobb. (Foto: Fredrik Sørensen)
Fra venstre
Fra venstre: Miljøarbeider Hermod Bakkevoll, Aldoma Adam, rektor Stig Johansen og Younes Aljurd. (Foto: Fredrik Sørensen)

ANDØY: Behovet for bussjåfører øker voldsomt i hele landet. Samtidig sliter mange bosatte flyktninger med å få fast jobb. Denne kombinasjonen har fått Voksenopplæring og Integrering (VOI) i Andøy til å gå i gang med et pionerprosjekt som høster applaus i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).

Fredrik Sørensen

I dag utdannes rundt 300 bussjåfører i året. Samtidig går mange av dagens sjåfører av med pensjon de nærmeste årene. Urbanet Analyse har på oppdrag for NHO anslått at det trengs 1.000 nye bussjåfører årlig frem mot 2030, dersom de vedtatte politiske målene om å få nok folk til å reise kollektivt skal nås. Trolig trengs enda flere.

Jobbmulighet

Ved Voksenopplæring og Integrering (VOI) i Andøy er de oppmerksomme på denne utfordringa. Og muligheten til å møte den ble enklere da regjeringa i fjor høst kunngjorde at den ville endre reglene, og gi støtte fra Lånekassen til bussjåførutdanning ved godkjente trafikkskoler.

– Ved Voksenopplæring og Integrering i Andøy har vi forsøkt å fokusere på utdanninger som gir jobbmuligheter, sier miljøarbeider Hermod Bakkevoll.

Etter en yrkesdag i fjor diskuterte han muligheter med rektor Stig K. Johansen. På yrkesdagen kom det fram at det var stort behov for arbeidskraft i flere yrkesgrupper – deriblant snekker, barnehage og bussjåfør. Da klekket Bakkevoll og Johansen ut en genial idé.

– Vi bestemte oss for å starte et prosjekt der bosatte får tilbud om å ta bussjåførutdanning. Dette er en bransje med gode muligheter for fast jobb, sier Bakkevoll, og trekker linjer tilbake i tid.

– Nasjonalt er det mange bosatte som har utdannet seg til bussjåfør gjennom årenes løp. Det har de derimot oftest gjort etter først å ha vært gjennom arbeidsløshet og sosialhjelp, hvor NAV etter hvert har satt dem på denne utdanninga. Med vårt prosjekt prøver vi å komme en slik situasjon i forkjøpet, sier han.

Narvik og Andenes

Han sporet opp Buss & Vogntogskolen i Narvik – den eneste trafikkskolen i nordre Nordland og sør-Troms som tilbyr opplæring innen transportsektoren.

Voksenopplæring og Integrering i Andøy fikk en skreddersydd avtale med skolen, som gir de bosatte en unik mulighet til å ta utdanninga.

– Kjøreskolen tente på ideen vår og har vært en positiv samarbeidspartner. Deres erfaring er at tospråklige elever ofte ikke forstår trafikale og tekniske norske ord. Med vårt opplegg skal vi både gjøre dem i stand til å bestå sertifikatet, men også gi dem bedre forutsetninger i jobben som sjåfør. Tilbakemeldingene fra elevene er at kjøreskolen har dyktige lærere som tilpasser undervisning til dem, sier Johansen.

Deler av opplæringa må foregå ved lærestedet i Narvik.

– Det er et ufravikelig krav, sier Johansen.

– Det har både med lisensen til kjøreskolen å gjøre, samt at bykjøring er en del av opplæringa, forklarer Bakkevoll.

Samtidig er noe av utdanninga lagt til Andenes. Dette gjelder både den teoretiske og praktiske biten. Det er Johansen glad for.

– Det var stor interesse blant våre bosatte de vi fikk landet denne avtalen. Mange søkte, og vi endte opp med ei gruppe på ni personer. De startet på utdanninga 3. september, og er ferdige i slutten av november, sier han.

I forkant av prosjektet har Voksenopplæring og Integrering i Andøy spisset norskundervisninga.

– Vi har hatt fokus på ord og begreper som er viktig i ei slik utdanning, og har hatt et fantastisk lærerteam i Tommy Halvorsen og Lisa Solvang. Tommy har teknisk bakgrunn og innsikt som er helt uvurderlig, mens Lisa er et unikum hva angår å konkretisere materiell. At vi er der vi er i dag skal de ha stor ros for. De har gjort en meget god jobb, sier Johansen.

Fra venstre
Fra venstre: Miljøarbeider Hermod Bakkevoll, Aldoma Adam, rektor Stig Johansen og Younes Aljurd. Foto: Fredrik Sørensen

Må jobbe for «lappen»

De bosatte får ikke bussjåfør-lappen i hånda. De må jobbe for den – og de finansierer mesteparten selv, i form av lån og stipend. Det gjelder også overnatting i Narvik når undervisninga foregår der.

– Stipend og lån fra Lånekassen utgjør 79.000 kroner. Det er det som er årsaken til at vi kunne gå i gang med dette prosjektet, sier Bakkevoll.

Han mener pionerprosjektet er spennende av flere årsaker.

– Integreringstjenester andre steder i landet er begeistret og nysgjerrig på dette. Vår tanke er at dette er noe vi vil tilby også i fortsettelsen. Dette er noe Andøy kan bli god på, sier Bakkevoll, og legger til:

– Bussjåfør er vel ei av ganske få utdanninger du kan ta uten å ha gjennomført grunnskolen. Kompetansen du trenger er førerkort klasse B. Og så må du ha fylt 24 år, samt ha politi- og helseattest. En slik vei til en yrkesutdannelse finns det jaggu ikke mange av, sier han.

De ni som er med på første runde av utdanninga ønsker alle primært å bli boende i Andøy. Johansen håper lokalt og regionalt næringsliv ser muligheten til å rekruttere dem.

– Vi vet jo at behovet for slik arbeidskraft vil være der, og her snakker vi om flotte og motiverte folk som vil gjøre en kjempejobb, sier han.

I forkant av prosjektet fikk andre kommuner i Vesterålen tilbud om å bli med.

– Det ble ikke noe av det i denne omgang, men muligheten er der absolutt ved neste korsvei, sier Johansen.

Han sier at prosjektmidler og tilskudd fra blant annet IMDI har vært avgjørende for at planene ble realitet.

– Vi har også møtt velvilje fra politisk og administrativ ledelse i Andøy kommune, samt det lokale NAV-kontoret. Det har gjort at vi kunne løse utfordringer underveis, sier Johansen.

– Veldig spennende

Younes Aljurd og Aldoma Adam er to av de ni bosatte som tar utdanninga. De er strålende fornøyde.

– Det er veldig spennende, sier Aljurd.

– Jeg har lyst til å jobbe som bussjåfør, legger han til.

Utdanninga har så langt vært en god opplevelse.

– Det er litt krevende med språket, men det går bra, smiler han.

Adam har lest om mangelen på bussjåfører i Norge. Også han kan tenke seg ei framtid bak rattet.

– Det er en mulighet til å hjelpe andre, og til å møte nye folk og ansikter hver dag. Og så er det jo en god mulighet til å få fast jobb, sier han.

Adam bodde et år i Finnmark før han kom til Andenes.

– Der lærte jeg ingenting. Da jeg kom hit lærte jeg å snakke norsk veldig fort. Andenes er en veldig fin plass å bo, og skolen her er god. Det er godt miljø, og vi har gode lærere, sier han.

– Er det her dere vil bo i framtida?

– Vi vil gjerne bo og jobbe her, smiler de blide og omgjengelige gutta.

Imponert

Regiondirektør i IMDi Nord, Dulo Dizdarevic, lar seg imponere av prosjektet i Andøy.

– Det gjøres en veldig god jobb i Andøy kommune. Dette er forankret både politisk og administrativt, sier han.

Han roser Voksenopplæring og Integrering for å tenke nytt.

– De har skjønt at 3.000 timer norskundervisning for en voksen person ikke nødvendigvis er det mest effektive for å kvalifisere vedkommende til å ta del i det norske arbeidslivet, hvor det allerede stilles svært høye krav til formell kompetanse. Det er både bra og positivt, sier Dizdarevic.

– Kanskje får fire-fem av de ni bosatte som tar utdanninga jobb i transportbransjen i Andøy. Det vil være bra. Like bra er det at de som eventuelt ikke får jobb ikke står på bar bakke. De må kanskje flytte til en annen kommune, men de flytter ikke til sosialhjelp, men til jobb. De flytter ikke for å være avhengig av velferdsordninger, men for å bidra i samfunnet, utdyper han.

Dizdarevic sier at det gjøres en god jobb i flere nordnorske kommuner. IMDI har de seneste årene prioritert utviklingsmidler til å arbeidsrette introduksjonsprogrammene i kommunene.

– Å få jobb er ikke det vanskeligste. Den største utfordringa er å stå i jobben over tid, uten formell kompetanse. Bussjåførutdanninga som man satser på i Andøy gir formell kompetanse, et bevis på at man kan utføre jobben. Det gir mye større sjanse i arbeidslivet, sier Dizdarevic.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.