annonse

Loran C er historie

Loran2.jpg
Det er en lang prosedyre å skru av alle komponentene i anlegget. (Foto: Mareno Leonhardsen)
Loran1.jpg
Jørn Petter Bruun Pedersen, Odd-Tore Jacobsen og Stig Olaisen idet Loran-senderen skal stenges ned. (Foto: Mareno Leonhardsen)
Loran3.jpg
Loran3.jpg (Foto: )

Mareno Leonhardsen

BØ: Etter 55 års drift ble navigasjonssystemet Loran C slått av ved middagstid nyttårsaften, presis klokka 12.

– Vemodig. Av hensyn til nasjonal sikkerhet, sier ansatte og tillitsvalgte.

Samtidig med at av-bryteren ble vippet over i Bø, ble samme operasjon foretatt ved de tre andre norske Loran-stasjonene: i Berlevåg, på Værlandet og på Jan Mayen. Dessuten ved kontrollstasjonen i Frankrike, Tyskland og i Danmark.

– Vemodig, og litt vanskelig å forstå, sier stasjonssjef i Bø, og ansvarlig for det tekniske ved hele det norske Loran, Odd-Tore Jacobsen. For egen del kan han snart nyte pensjonisttilværelse. Det han og ingeniør Jørn Petter Bruun Pedersen synes er litt stusslig er at nasjonen Norge med åpne øyne forkaster et system som har fungert så godt gjennom mange år, og som kan fylle en oppgave som ingenting annet kan: De er et godt grunnlag for et modernisert sikkerhetssystem som gir navigasjon, tid og kommunikasjon. Og billig.

Tillitsvalgt Stig Olaisen er allerede ført over i ny jobb.

– Tror du den der «av»-knappen vil bli slått «på» igjen?

– Ja, svarer Stig: Det blir den.

Loran1.jpg  

Et stort privatbasert selskap har søkt Staten om å få overta de norske stasjonene med sikte på å utføre den oppgaven Norge gir avkall på, ved å legge ned Loran-stasjonene. Lignende henvendelser har regjeringa fått før, uten å ha svart. Det later til å være gått prestisje i å legge ned. Ingen argumenter hjelper.

Vi lar oss alle blende av det velfungerende GPS. Men vi vet egentlig at GPS har store svakheter. Tilhengerne av Loran ser heller ikke Loran som et alternativ til satellittnavigasjon, men som et supplement, som skal gi oss sikkerhet i de periodene GPS faller ut.

– I motsetning til satellittsignaler, fungerer disse signalene i skygger bak bygninger – eksempelvis i byer, nede i gruvesystemer, inne i bygg og nede i havet. Det ville være til nytte ved gruveulykker og ved brann- og redning – for å se hvor mannskaper og maskiner befinner seg.

Loran3.jpg  

Bladet Vesterålen har gjentatte ganger formidlet bekymringene om hvordan satellittnavigasjon kan settes ut av drift av terrorister.

– Både i 1995 og i 2012 opplevde vi solstormer (utbrudd på sola) så sterke at det skremte teknologer verden over. Disse forstyrrer – og kan ødelegge – elektronisk infrastruktur.

– Det kloke ville være å kombinere så ulike systemer. Dette har vi formidlet gjentatte ganger, uten å nå fram til beslutningstakerne.

Loran2.jpg  

– Dyrt er det heller ikke. Selv etter avviklinga av Loran, er hensikten å beholde bemanning og virksomhet på øya Jan Mayen, for å opprettholde suverenitet. Jan Mayen er den dyreste delen av Loran-systemet. Å holde virksomhet ved stasjonene på land også, ville bli et beskjedent beløp i forhold.

– Norges beslutning om å legge ned vil ellers ødelegge for planene andre land har for videreføring – England, for eksempel.

D-dag for Loran

– En mulighet for Bø

– Problemfritt med eLoran

Ber om eLoran-snu  

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.