annonse

Verdens første i Bø

– Kvinnene som sperrer fisk sier dette er en ny hverdag, sier Steinar Fredriksen, og viser hvordan sperremaskinen fungerer
– Kvinnene som sperrer fisk sier dette er en ny hverdag, sier Steinar Fredriksen, og viser hvordan sperremaskinen fungerer: To vinterfisker på drøyt fem kilo. Det har vært tungt arbeid for både hender og armer, både å løfte fisken og å knyte. (Foto: Mareno Leonhardsen)
1456321716630.jpg
Lars Lyngaas (bildet) forteller at det er Jon Edvard Johnsen som har tatt initiativ til utviklinga av maskinen. (Foto: )

BØ: Produksjonsleder Steinar Fredriksen i Hovden Fiskeindustri får æren for at bedriften er i mål med en maskin som sperrer torsk. I dag har den gjort fem manns arbeid, og sparer dermed kvinnene for slit, sier Steinar Fredriksen. Verdens første i sitt slag.

  • Mareno Leonhardsen Mareno@blv.no

Jon Edvard Johnsen står bak idéen og oppfinner er Lars Lyngaas i Bacco. Lyngaas er glad over at det endelig ser ut til å virke stabilt godt, men er fortsatt forbeholden.

– Dette er et aggressivt miljø å ha avanserte maskiner i: En prototype i verkstedet fungerer prikkfritt med tusen «fisk» som var sydd av stoff og fylt med ris for å bli naturtro. Men straks maskinen kom i fiskeindustrien skjærer det seg etter ti sperrer. Dette har tatt tid, sier Lyngaas.

Jon Edvard Johnsen har også tidligere sperret fisk maskinelt, sist med en type symaskin, som særlig lettet arbeidet ved sperring av brosme.

Lyngaas har levert mange maskiner som merker klippfisk for eksport med «tagger».

Hovden-idé

– Det startet på forespørsel fra Jon Edvard Johnsen, som hadde sett tagge-maskinen vår, og lurte på om den kunne bygges om for å sperre fisk, forteller Lyngaas.

– Det fant jeg ingen måte for, men jeg sa meg villig til å prøve å lage noe helt nytt. Ingenting av det du ser her er hentet fra annet sted. Den er helt nyutviklet.

– Verken display eller større deler, som denne metallrista?

– Nei, displayet er en standard, kvit skjerm, som vi har programmert skjermbilde og videoguide til, sier Lyngaas, og demonstrerer. Metallrister, hjul og deksel spesialbygd for oppfinneren. Bare transportband og ruller er i nærheten av å være hyllevare. Selv klipsene som låser sperra må velges med omhu, og tråden kommer fra Kina.

– Jeg var innom en rekke ulike idéer før vi landet på dette prinsippet. Vi tenkte plastklips og tråd til å tre gjennom fisken. Det siste fungerte ikke. Fisken tåler ikke å henge etter et tynt snøre. Det ville rives ut for tråden og fisken ramler ned av hjellen. Det er nemlig dit fisken er underveis, når denne operasjonen foregår: Mellom skyllekaret på sløyelinja og hjellen hvor fisken henger til tørk.

Langvarig arbeid

– Men selv etter at vi valgte dette prinsippet har veien vært lang, mens stadig mer er modifisert. Knivene som kapper snøret, valg av snøretykkelse- og type. Klips og sensorer. Elektronikk må plasseres riktig og isoleres mot vann. Om Hovden er et dårlig valg for oss, med tanke på geografi og avstander, veier det menneskelige miljøet her opp. Folket gjør det optimalt for maskinutvikling. De skjønner at vanskelige og kompliserte ting tar tid, og spesielt viser Steinar seg både tålmodig og teknisk interessert.

I dag har maskinene fått kjørt seg med 9.900 kg i løpet av fire prøvetimer.

– Maskinen bør klare 30 tonn på en normal dag, og skal normalt kunne betjenes av to mann. Her velger de å bruke tre, for å ha bedre kontroll på at fisken er rein og fin. Det mener de å tjene inn på kvaliteten av det ferdige produktet.

Flere på gang

Lyngaas har sju slike maskiner klar til ferdigstillelse, flere av dem i Lofoten.

– Nå ser denne ut til å gå som den skal, og øvrige står for tur. Men jeg venter med champagnen til flere maskiner har fått kjørt seg gjennom en sesong eller to, sier Lyngaas til Bladet Vesterålen.

Maskinen erstatter ikke de som arbeider, men vil lette arbeidet for de som sperrer fisk. Her kvinner.

Tirsdag var Lorena Gallart Jornet fra Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) i Hovden. Sammen med Innovasjon Norge har FHF finansiert utviklingsarbeidet.

– Vi er selvfølgelig interessert i å se at det vi er med på bærer frukter, sier Jornet til Bladet Vesterålen, fornøyd med at de som driver verket er fornøyde.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.



annonse

annonse

annonse