annonse

– Dette er en lederskole

: Kristian Isaksen og Tine Vestby fra Bodø er jevnlig på Melbu for å ta samlinger som studenter på elektro-tilbudet til teknosk fagskole på Melbu. Utdannelsen kommer til å gjøre dem til lederspirer. (Foto: Tor Johannes Jensen)
TF-nett

Den tekniske fagskolen på Melbu har nesten fire søkere til hver studentplass. Og studentene går ut som ledere i arbeidslivet.

Tor Johannes Jensen

Søkningen til yrkesfag er ei utfordring for store deler av norsk næringsliv. Mens 60 prosent av ungdommen burde søke seg til yrkesfag og resten til studiespesialisering, er virkeligheten i Norge omvendt. Og de store byene er verst.

Trend i Europa

– En del foreldre tror ikke at ungene deres har karrieremuligheter hvis de søker seg til yrkesfag. Men det er stikk motsatt av de signalene som kommer nasjonalt nå. Yrkesutdanning og siden fagskole er en god vei å gå, og det er en trend i hele Europa at altfor få søker seg til yrkesfag, sier fagskoleleder Hans Gunnar Hansen ved Hadsel tekniske fagskole.

Lederutdanning

Han beskriver det som ei lederutdanning og beskriver folk med fagskole på CV-en som ekstremt ettertraktet. Det gjelder også studentene som tar elektrofag på fagskolen i Hadsel.

– De tar studiet desentralisert, og de fleste er i full jobb samtidig. Mange har begynt som montør eller elektriker, skaffet seg noen år i yrkeslivet, og når de så er ferdig med tre år her, er de gjerne i lederskiktet i sin bedrift, forteller han til Bladet Vesterålen.

220 søkere til 60 plasser

Nå begynner det også å gå opp for unge som vil opp og fram at det kan være en vei til karriere.

– Vi har kraftig oversøkning. Vi tar inn maks 60 studenter ved hvert opptak, og i år hadde vi 220 søkere, sier han. Totalt har tilbudet 165 studenter fordelt på tre årskull.

Komme videre

Tine Vestby (26) er utdannet elektriker og jobber hos Ovesen Elektriske i Bodø. Nå er hun fagskolestudent og var nettopp på ei ukeslang samling på Melbu.

– Jeg håper å lære mer og komme litt videre. Det er en fysisk jobb å være elektriker, og jeg har skjønt at jeg ikke kan fortsette med det hele livet, sier hun til Bladet Vesterålen.

Leder

Medstudenten Kristian Isaksen (37) har også fagbrev som elektriker og er ansatt hos entreprenøren FrostKraft i Bodø. Nå er han blitt student og sikter mot tittelen som fagskoleingeniør. Han er bevisst på at det blir omtalt som ei lederutdanning.

– Noen på studiet her har allerede mellomlederstillinger og vil ha faglig ballast for å stå i jobben, forteller han til Bladet Vesterålen.

Mer enn lesing

Både han og Tine er førsteårsstudenter og synes studiet er lagt opp greit så man kan kombinere det med jobb, hus, heim og familie.

– Men du kan ikke ta lett på det, heller. Arbeidsmengden mellom samlingene er de mest krevende. Jeg bruker nok over 20 timer i uka på lesing, innleveringer og gruppeoppgaver. Du blir drevet gjennom studiet fra oppgave til oppgave. Det er ikke noe typisk studium som jeg forventet, der man bare sitter og leser, mener han.

Viktige samlinger

De er ei hel gruppe studenter i Bodø, som møtes jevnlig for å arbeide i lag med oppgaver.

– Men jeg ville ikke vært foruten samlingene. De er jo intensive og fulle av informasjon så du blir ganske kokt i hodet på ettermiddagen,. Og lærerne er vanvittig dyktige, sier Kristian.

Studentene kommer fra fjern og nær. Noen har med campingvogn eller bobil. Andre bor på hotell – som har prisavtale med fagskolen – og noen bruker AirBnB.

– Det koster noe å være på samling, men det finnes gode stipendordninger for dem som er organisert i arbeidslivet. Andre får utdanninga finansiert av arbeidsgiveren, forteller Hans Gunnar Hansen.

Selv om studentene gjør mye av arbeidet heimefra, er det langtfra noe brevkurs.

– Bransjen har bestilt at vi skal utdanne faglige ledere. Da er de fem årlige samlingene vesentlige, blant annet fordi studentene må organisere samarbeid, understreker Hansen.

Kristian synes det går bare bra, men understreker at det er snart 20 år siden han sist gikk på skole.

– Så jeg har jo ikke så mye å sammenligne med, ler Kristian Isaksen.

Praktisk

Mange toppjobber krever spesiell autorisasjon, noe som blant annet inkluderer saksbehandling. Da er fagskole-eksamen gjerne et minimumskrav.

Hans Gunnar Hansen mener fagskolen er et sterkt alternativ til et ordinært ingeniørstudium.

– Ingeniørutdanning tar lengre tid, er mer teoretisk, og dessuten krever det studiekompetanse. Her er utdanninga praktisk rettet, tilføyer han.

Hansen mener bedriftene er glade for å få kandidater som har gått yrkesveien og så sørget for nødvendig påfyll for å bli kvalifisert til lederjobber.

– Det er folk som kan faget, understreker Hansen.

Løfter fagskolen

Fagskolens forbannelse tidligere har vært at den har havnet mellom to stoler – mellom yrkesfag og ingeniørutdanning. Nå har Utdanningsdepartementet bestemt seg for å løfte utdanninga, som høyere yrkesfaglig utdanning, og vil at den etter hvert skal gi studiepoeng. Over halvparten av bedriftene svarte i NHOs kompetansebarometer i sommer at de vil trenge personer med fagskoleutdanning de neste fem årene.

Senket frafallet

Populariteten til fagskolen har skutt i været siden den begynte med desentralisert studieopplegg.

– De første årene hadde vi stor frafall, men nå er vi nede i 20 prosent på hele utdanningsløpet, forteller Hans Gunnar Hansen.

Nytte tida

Tine Vestby og Kristian Isaksen synes ikke tre års studium er uoverkommelig.

– Det går fort. Det kan høres mye ut, men snart er det jo gått et halvår allerede, sier hun.

– Tida er jo der uansett. Så du må jo fylle den med noe, enten det er skole eller TV. Jeg må jo prioritere bort noen ting jeg ikke trengte å prioritere bort tidligere. Men det er jo ei investering i framtida, mener Kristian Isaksen.

annonse