annonse

Et vindu mot julemysteriet

Julesang mot midnatt i Hadsel kirke
Julesang mot midnatt i Hadsel kirke: Et vindu mot dypet av jula. (Foto: Tor Johannes Jensen)

Stokmarknes blandet kor åpner vinduet mot dypet av julemysteriet.

Tor Johannes Jensen

Det finnes der, et sted langt under Black Friday, nissene, bjelleklangen og glitteret, langt innenfor mengdene av glanset gavepapir – eller unnskyld uttrykket – julefjaset, som kan være koselig nok i seg selv.

Men dypere ned er det noe mer, la oss kalle det julemysteriet, som minner oss om at tider skal komme og tider henrulle, om natt som blir opplyst av en stor glede. Dit får man et gløtt inn når Stokmarknes blandet kor inviterer til julesang mot midnatt den siste fredagen før jul i Hadsel kirke.

En nesten mørklagt kirke der gullet på ei opplyst altertavle stråler, innrammet av tunge tømmervegger, setter ramma rundt koret når medlemmene inn, bærende på levende lys under den eldgamle «Ave Maris Stella», der solist Åshild Bjørkeng Haugens klare stemme stråler, støttet opp av Synnøve Voldens sobre cello.

Da var stemningen skapt. Herfra og videre holdt Oddvar Kleppas tekstlesninger og sangene tett følge videre gjennom Juleevangeliet.

Koret byr på stor variasjon innenfor sine rammer. Når dempede kvinnestemmer aleine får bære folketonen «Mitt hjerte alltid vanker», er det den lavmælte inderligheten som sitter igjen. Når den unge, modige solisten William Johansens rene, lyse guttestemme drar tilhørerne inn i «Nå tennes tusen julelys», gir det en helt annen klang enn de ofte søtladne versjonene vi er vant til å høre. Stemmen hans gir også en ny dimensjon til «Det lyser i stille grender», før et flettverk av harmonier løfter det siste verset helt til himmelen de selv synger om. «Gammel Mariavise» blir en meditasjon der celloen igjen trekker lytterne med seg og solist Jens Olav Hessens stemme blir bindeleddet mellom nåtid og middelaldersangens opprinnelse. I «Adeste Fideles» slipper koret løs jubelbruset, og i folketonen «Kling no klokka», er det kraft og drama fra kor, cellist og Mette Dyrnes ved orgelet.

I den intime kirka er det tett mellom musikere og tilhørere. Grensa overskrides helt når forsamlingen stemmer i på «Deilig er jorden». Da er det godt det ikke var slutt, men at tilhørerne kan trekke pusten igjen under den gamle tonen fra Kvæfjord med det passende navnet «En smuk aftensang», med Gunnar Sandvin som solist.

Nytt og eldgammelt materiale er blitt til en større enhet gjennom korets time i Hadselkirka, under Külli Treimanns ledelse.

Og best av alt: Ingen applaus har brutt fortryllelsen før alt er ferdig rammet inn med «Ave Maris Stella».

Vi er tilbake på overflaten igjen etter en vakker times glimt mot dypet av evigheten. Den fullsatte kirka forteller at dette er noe vi kan trenge.

annonse