annonse

Fant sitt paradis på Lille Langøya

1463577923069.jpg
Barbara og Gunnar Baumgarten Austrheim er kjempeglad for at de slo til og kjøpte småbruket på Lille Langøya i 2010. Nå gleder de seg til å bli ferdig med bygningene slik at de kan lage sitt lille ferieparadis på øya. (Foto: Trond K. Johansen)
1463577929507.jpg
David og Veronica fra Italia lager grønnsakshage. (Foto: )
1463577927617.jpg
En liten skapning som setter pris på friheten på øya. (Foto: )
1463577930457.jpg
Utenfor ser det ut som en vanlig låve, men det er til vi ser hva skallet skjuler. (Foto: )
1463577928577.jpg
En annen skapning som prøver å skjule seg som best hun kan for en litt for nysgjerrig fotograf. Dessverre ble fotografen så nærgående at hun flakset av reiret og det kostet henne et par egg i manko. (Foto: )
1463577924967.jpg
Gunnar har 25 villsauer på øya og de blir stadig flere etter at lammene begynte å komme. (Foto: )

ØKSNES: Barbara og Gunnar Baumgarten-Austrheim har funnet sitt paradis på Lille Langøya i Øksnes Vestbygd.

  • Trond K. Johansen Trond@blv.no - 76110953

Paret som har etablert seg på Lille Langøya i Øksnes Vestbygd hadde ingen referanser til nettopp denne øya før det plutselig dukket opp en annonse på Finn.no, der et småbruk på øya skulle selges. Barbara er fra Tyskland og fant Gunnar fra Mo i godt voksen alder. Barbara bodde sør i landet lenge, men hadde alltid en dragning nordover. Gunnar bodde i Svolvær. Da anledningen bød seg, slo de til og kjøpte småbruket på Lille Langøya.

– Jeg har hatt en dragning tilbake til Nord-Norge og Barbara har alltid villet jobbe i denne landsdelen. Nå har hun jobb som kommuneoverlege i Hadsel kommune, mens jeg har jobb som jordmor på Stokmarknes sykehus, forteller Gunnar. De pendler mellom Lille Langøya og Hadsel, men har også en leilighet på Stokmarknes, som de kan bo i når det passer dårlig å reise mellom.

 

Vaks opp i Lofoten

Det har seg slik at Barbara har et spesielt forhold til Lofoten. Fra hun var 10 år gammel opplevde hun Lofoten på sitt beste hver eneste sommer i mange år. Hun reiste sammen med sin tante, som er kunstner og maler akvareller og oljemalerier fra Lofoten. Det var hennes lidenskap å male disse landskapene, og Barbara ble med henne til Brettesnes i Lofoten.

– Jeg hadde jo all verdens med tid mens jeg var i Lofoten og fikk kontakt med folket som bodde på Brettesnes. Vi bodde i en rorbu hos Aasmund Pareli. Han lærte meg å ro, deretter å fiske med pilk. Jeg lærte å fiske sei, lærte å fiske torsk og jeg lærte å bløgge den. Jeg lærte til og med å filetere fisken, smiler hun.

Jeg var i Lofoten i fire uker i strekk og jeg kjedet meg ikke et sekund, sier Barbara Baumgarten-Austrheim til Bladet Vesterålen.

 

Paradis på jord

Å komme tilbake til denne regionen har gjort mye med både Barbara og Gunnar. De har utvilsomt funnet sitt paradis på jord.

– Vi kjøpte det etter å ha vært på visning ei helg og brukte det som hytte til å begynne med. Etterhvert har vi gjort en del med bygningene og begynner å få det ok her ute, sier Gunnar Baumgarten-Austrheim.

Han tar journalisten med på en runde inn i fjøset og låven, som slett ikke ser ut som noe fjøs når dørene åpnes og jeg kommer inn i bygget. Mye gjenstår ennå å gjøre, men det er klart at dette kommer til å bli et meget spennende bygg som mange kommer til å ha stor glede av.

– Først og fremst ønsker vi at dette stedet skal være et sted der folk kan finne roen. Det er nesten ikke motorisert ferdsel på øya. Det hender at vi sarter en jordfres eller en traktor, men det er ikke ofte. Her går det virkelig an å oppleve bare naturens egne lyder. Det tror jeg flere og flere vil komme til å lengte etter. Folk setter pris på å være borte fra larm og støy i storbyene, sier Baumgarten-Austrheim.

Låven blir en «rorbu» med to soverom. Her skal det være mulig for en mindre gruppe, familie, å være alene, uten å være omgitt av masse turister. Dette er ikke noe turist-sted og skal heller ikke bli det, men det skal være mulig for noen få å være på øya, stort sett alene.

– Her skal det være tv-fritt og nett-fritt, men det skal være brettspill og en gammel radio. Det skal være bålpanne og badestamp. Her skal folk være tilstede for hverandre hele tiden.

Det skal være båt på øya og de som bor der, skal kunne drive øyhopping og fisking. De skal kunne dra på picnic med båt eller til fots på øya. Det er naturen som gir mulighetene og fantasien setter ingen grenser. Gunnar kan også være skipper for å kjøre folk rundt til øyene omkring.

 

Idyllisk sted å bo på

Det er 25 kilometer å kjøre til nærmeste butikk, etter en båt-tur på 15 minutter. Det tar en time for dem å kjøre til jobb, men da opplever de til gjengjeld frisk havluft på turen over Skjærfjorden og en fantastisk natur mens de kjører til Stokmarknes. Det er noe annet enn å sitte og stange i kø inn mot hovedstaden.

På returen til Lille Langøya er det alltid noe som må planlegges, alltid noe som kan være greit å ta med. Barbara har med seg en del plater som hun skal bruke til gulv på kvist-loftet. Hun har med mat til flere dager slik at de kan være på øya noen dager før de må handle inn på nytt.

Det er villsauene som nå er Gunnars store interesse. Det er lammetid og det har kommet en hel del små nøster i vakre farger og valører. 25 villsau skal bli en god del flere i løpet av få uker.

– Villsauene klarer seg veldig fint selv, men vi må passe litt på så ikke ørna tar lammene. Vi har mistet et lam allerede og det tror vi at ørna har tatt, sier Gunnar.

Han er ellers lite begeistret over at det er så mye mink på øya og ønsker gjerne at noen kan hjelpe ham med å bli kvitt dette problemet.

– Vi har gås og ærfugl og et yrende liv av hekkende fugl på øya. Det er veldig synd om disse skal bli forstyrret og fordrevet av denne skapningen, sier han.

Gunnar har ikke drevet med sau tidligere, men synes dette går veldig bra. Det er både landskapspleie og trivelig selskap i sauene. Samtidig får de litt matauk på øya.

– Vi får et fårekjøtt som har en fantastisk god smak og som er helt økologisk.

Lager kjøkkenhage

Et bore-firma fra Telemark var for en tid siden på øya for å bore etter vann. De måtte 120 meter ned i bakken før de fant vann, men det var verdt både kostnadene og strevet. En ekstra trykk-tank kom godt med, så nå har de vann til gården og slipper å dusje i gulbrunt myrvann.

– Vi må bruke de mulighetene vi har her ute og vi ønsker å være så selvhjulpne som mulig. Gjennom Workaway har de fått in unge mennesker som kommer til øya og blir der i noen uker for å jobbe for kost og losji. Nå er Veronica og David fra Italia som er på øya sammen med Nils fra Tyskland. De lager kjøkkenhage basert på ressurser som er på øya. De bygger den opp av greiner og busker som skal ligge i bakken og råtne og derigjennom gi næring til plantene.

– Vi synes det er veldig greit å ha ungdommer på besøk på denne måten. De jobber noen timer om dagen for oss, og de får bo og spise hos oss. Det er ei fin ordning, sier Gunnar.

Nå ser han fram til å bli ferdig med låven, slik at de kan ta imot gjester som ønsker å bo på øya i noen dager eller uker for å oppleve unik natur i Vesterålen.

 

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.



annonse

annonse

annonse