annonse

Forført på Melbu

: Skal det være et barn? med Melbu amatørteaterlag. Sekretæren i Irene Melkersens skikkelse og sønnen Petter, spilt av Per Gunnar Torgersen. (Foto: Hilde Jørgensen)
Veteraner på scenen
Veteraner på scenen: Ola Øraker og Liv Aune som spilte far og mor i familien. (Foto: )
Festlig birolle
Festlig birolle: Hushjelpa Marie spilt av Rita Heggelund Widala. (Foto: )
: Hemmelightene i familien når et høydepunkt og sprekker til slutt. Per Gunnar Torgersen som sønnen Petter (foran). (Foto: )
: Fortvilelse og trøst hos sekretæren (Irene Melkersen) og datteren i huset, spilt av Ina-Iren Torgersen. (Foto: )
: En bra slutt? (Foto: )
: Etter forestillingen var de flest i teateret ute på scenen og tok imot applaus. (Foto: )
: Instruktør Kirsten Myrvang fikk takk og blomster. (Foto: )

HADSEL: Forførelsens aura fløt utover scenen da Melbu amatørteater slo til med lystspillet «Skal det være et barn».

Hilde Jørgensen

Og som tittelen forteller var det iallfall et barn i vente, men svanger med hemmeligheter var alle de seks skuespillerne som spilte i årets amatørstykke på scenen i Samfunnshuset.

Handlingen er satt til et besteborgerlig hjem på 1950-tallet, der det gjelder å holde fasaden, i god teatertradisjon hadde sceneinteriøret flere dører man kom inn av og gikk ut av for å spisse situasjonene.

Et utmerket innlevelse fra alle på scenen, med god hjelp fra suffløren ble det enda mer sjarmerende. For her var ambisiøsiteten å underholde. Et visst moralsk budskap ble det i siste akt, da alt kom for en dag.

I korte trekk handler det om bedriftseieren Bing-Eriksen som hersker over stemningen i familien. Hans hjemmeværende kone er opptatt av veldedighet og moral og de to barna tråkker på forførelsens vei og noen av dem med resultater. Sekretæren får en hovedrolle for her utvikler det seg et stor«svangerskap» av hemmeligheter, til sannheten presser seg fram. Mye komikk i et lystspill som oser av klisjeer, men som slett ikke overmannes av det.

Skuespillerne utførte rollene med innlevelse, innsats i bevegelse og i understrekelsen av situasjoner. Dermed ble det godt teater. Første akt ble kanskje i lengste laget der den bygget opp til crescendoet i andre akt. Her ble det mer temperatur og forte replikkvekslinger. Også det mestret de på scenen.

Alle de seks skuespillerne gjorde gode figurer, hos veteranene Ola Øraker og Liv Aune fløt replikkene ganske lett, fra Øraker kom det komiske utrykk i et sett, mens Aune fikk godt fram angsten for sin mann hustyrannen. Den bråkjekke sønnen spilt av Per Gunnar Torgersen var kanskje litt usikker, men her kom det gullkorn på rad og rekke. Datteren Ina-Iren Torgersen som spilte datteren Lisbeth virket svært sikker i utførelsen, i hennes rolle var det heller mer fortvilelse enn komikk av spesielle grunner...

Hushjelpa Marie i Rita Heggelund Widalas skikkelse var kostelig i sin birolle, med sin jordnære holdning til sake og ting. Den bærende rollen var nok sekretær frøken Gabrielsen spilt av Irene Melkersen, sikker og med stil trekker hun i trådene, som får et overraskende resultat.

Hørt på scenen:

– Han er din far!

– Ja, men det er ikke jeg som har bestilt ham

– Jeg er 29 år og har vært det i noen år....

– Dette er ei suppe jeg har havnet i, nå er det nok!

– Nå har jeg probert mannfolk, det var overveldende

– Jeg har vært deg utro!

– Å jeg trodde det var noe verre!

Instruktør Kirsten Myrvang sa etter første akt at hun var fornøyd.

– Jeg er veldig stolt, det koker på scenen, sa hun.

– Jeg synes de er så gode til å spille, dette er et stykke som folk skal flire av og har ikke så stort budskap, la hun til.

Og publikum humret og lo, Astrid Blix og Marit Holdhus syntes det var artig.

– Dette var kjempebra skuespill og gode replikker. Jeg er veldig imponert over at de husker dem, sa Holdhus.

– Artig stykke, dette ble en fin og humoristisk stund, sa Blix.

Og skuespillerne selv?

– Dette gikk veldig bra, og med god stemning i salen. Det er jo annerledes å spille for publikum enn å øve for oss selv, publikum lo på de rette stedene, sa Ola Øraker.

– Det er mange replikker å huske på, så det er hjernetrim å være med her, sa Per Gunnar Torgersen.

For dem som ikke fikk forestillingen med seg torsdag, går den også fredag kveld.

annonse