annonse

Oljenæringens gravferd

Grafer.jpg
De som mener at det ikke får konsekvenser dersom oljenæringen svekkes eller termineres bør se på tallene på nytt. (Foto: )

  • Steinar Sørensen

Enkelte partier og organisasjoner ønsker å gravlegge Norges viktigste næring og dens ansatte. I en tid med mange arbeidsledige og reallønnsnedgang må det være lov å stille spørsmål om det er nå vi bør stede oljenæringen til hvile? Hvilke økonomiske og sosiale konsekvenser vil det få dersom dette ønsket skulle gå i oppfyllelse?

Oljenæringen har gjennom årene bidratt med mer enn 11.000 milliarder og Norge er heldige som har et «oljefond» på vel 7.400 milliarder. Næringen og alle ansatte har gjennomført et komplisert og utfordrende arbeid til beste for det norske samfunnet. Det er forstemmende  at noen av våre fremste tillitsvalgte, på Stortinget og i enkelte organisasjoner, så entydig misliker og forakter både næringen og ansatte.

I 2015 solgte Norge olje og gass for 450 milliarder. Dette var cirka 39 prosent av Norges totale eksport. På tross av lav oljepris viser statistikken at olje- og gassnæringen er den suverent største næringen og bidro med 169 milliarder til statskassen.

De som mener at det ikke får konsekvenser dersom oljenæringen svekkes eller termineres bør se på tallene på nytt.

Trine Skei Grande (V) og Audun Lysbakken (SV) uttaler at de ønsker å verne LV&S og at partiene ikke vil svikte området. Er vern det saliggjørende? Gir vern flere arbeidsplasser, optimisme og økt bosetting? Er det ikke et svik å frata LV&S en åpenbar mulighet til å få flere arbeidsplasser og bidrag til nasjonaløkonomien?

Den samme Grande ville heller ikke delta i oljenæringens 50-årsmarkering som ble gjennomført i desember -16. En demonstrasjon som tydelig viste hennes forakt for næringen og dens ansatte.

Toine C. Sannes, MDG Nordland, påstår at det ikke skapes arbeidsplasser om Nordland 6 åpnes for leting og produksjon. Det åpenbare er imidlertid at uten aktivitet blir det ingen arbeidsplasser. Med aktivitet vil derimot mennesker utføre boreoperasjoner, logistikktjenester, basetjenester og fartøyoperasjoner, for å nevne noe. Resultatet er at mange kommer i ansvarsfullt arbeid til beste for den enkelte og for landet.

Rødt-politiker, Christoffer Ellingsen, mener at hele den norske oljevirksomheten snarest mulig må konsekvensutredes. I dette ligger et ønske om å terminere næringen umiddelbart. Heller ikke Rødt viser empati med de 130.000 arbeidsledige og ønsker å bidra til at ytterligere 240.000 oljearbeidere blir uten jobb.

Wenche Cumming, leder for protestorganisasjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja uttaler at de ikke vil legge inn årene før hele Lofoten, Vesterålen og Senja har fått varig vern mot petroleumsaktivitet. Et slikt standpunkt er lett å arbeide for - lett fordi andre må ta konsekvensene og bære ansvaret dersom ønsket skulle bli virkelighet.

Fellesnevneren for Venstre, SV, MDG Nordland, Rødt og folkeaksjonen er at de ønsker å begrense eller kvitte seg med vår største og viktigste næring uten at det skisseres alternative arbeidsplasser og inntektskilder. Det kan synes som om disse tror at NAV kan fungere som statlig arbeidsgiver og at pengene kan hentes fra en utømmelig binge. Spørsmålet er om politikken disse aktører fremholder er bærekraftig økonomisk og sosialt? For den som har et annet ståsted er det enkelt å påpeke at politikken er lite troverdig og absolutt ikke bærekraftig.

Alle vet at den norske olje- og gassproduksjonen vil avta frem mot 2053. I perioden frem mot dette årstall må vi satse på innovasjon og håpe at kloke hoder kan finne nye næringsområder som kan erstatte vår absolutt største næring. Så må vi sette vår lit til forskning og utvikling og alle gründere som kan ta forskningsresultatene over til gode og lønnsomme ideer. Uten et ekstraordinært tilfang av nye bærekraftige næringer vil Norge og innbyggerne gå mot en tøff og vanskelige omstillingsperiode. Dersom våre etterkommere skal beholde nåværende levestandard vil en hovedoppgave i tiårene som kommer være å etablere mange nye og fantastisk lønnsomme bedrifter som erstatning for olje- og gassnæringen. Det vil bli en krevende og voksen oppgave for alle.

Uten inntekter fra en sterk oljenæring vil omstillingsprosessen bli særdeles smertefull. Våre politikere må sørge for at overgangsfasen gjennomføres styrt og gradvis. Det betyr at olje- og gassnæringen må få forutsigbare rammebetingelser, nye leteområder samt befolkningen og politikernes støtte og takk. Tidspunktet for næringens siste olje og gravferd er forhåpentligvis mange tiår unna?

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.