annonse

Ønsker seg buss til Storheia

Storheia
Storheia: Hvordan skal folkefjellet bli tilgjengelig – rent ut over at det finnes en asfaltert vei? Kate Adolfsen-Trabelsi ser for seg jevnlige bussturer for bevegelseshemmede.

HADSEL: – Det må gå an å se på muligheten for en organisert felles tur med buss til Storheia for eksempel en gang i måneden.

Tor Johannes Jensen

Det mener mener Kate Adolfsen-Trabelsi, som har åtte år bak seg i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Hadsel. Hun har fulgt diskusjonen om tilgang til Storheia for bevegelseshemmede den siste uka, etter at Trygve Torbjørnsen fortalte at han ikke hadde fått adgang til å kjøre sin besøkende, bevegelseshemmede venn opp på den nyasfalterte veien.

Hun understreker at grunneierne har anledning til å sette betingelser for ferdsel på det som er en bruksvei i utmarka.

– Jeg har støttet Storheia Arena fordi den øker tilgjengeligheten for grupper som ikke kan ta seg opp på vanlig måte, sier hun og understreker at man er pålagt å tenke gjennom universell utforming også ved utbygginger i naturen, både i offentlig og privat regi.

– Samtidig er det fysiske begrensinger for universell utforming i bratte bakker og fjell, med mindre man bygger en gondolbane. På Storheia er det mulig å kjøre opp, og hvis man kunne kjøre fritt, kunne alle komme opp når de ville. Men vi skal ha den respekten for grunneierne som har åpnet for økt bruk fra allmennheten at vi ikke bare kan forvente det. Grunneierne har stilt seg åpne, vært generøse og inngått en avtale for at vi skulle få dette i orden. Det har økt tilgjengeligheten for mange som har styrke til å dra seg opp, men ikke hadde en vei som var god nok. Og det applauderer vi, sier Kate Adolfsen-Trabelsi.

– Så kommer vi altså noen uker etter at asfalten er lagt, og diskusjonen begynner. Jeg synes det ser ut som folk uttaler seg som om Storheia Arena er tuftet på ideen om at alle skal kunne kjøre opp når som helst. Men det har ikke kommunen sagt. Det er mulig å få til transport for alle, men det kan ikke slippes helt fritt, sier hun og viser samtidig til at det må være grunnlaget for en argumentasjon at grunneierne har fått en vedlikeholdsfri vei i mange år framover.

Adolfsen-Trabelsi viser til at det kan være mulig å få til avtaler om at folk kan bli kjørt opp i forbindelse med de fem store arrangementene som er avtalefestet.

– Men det går også an å diskutere muligheten for organisert transport for eksempel en gang i måneden, kanskje med buss. En buss ødelegger ikke bærekrafta i prosjektet. Og da kan man også se på hvor ofte man skal åpne for ei slik tur – kanskje en gang i måneden eller oftere? Så får man se på hvem som skal betale for en buss? Det er jo ikke et offentlig ansvar, påpeker hun.

Kate Adolfsen-Trabelsi mener at rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne vil være en naturlig part i diskusjonen.

– Rådet har fungert i 12 år nå, og hvis noen kan argumentere for universell utforming, er det vi. Derfor oppfordrer jeg kommunen til å bruke rådet i denne debatten, sier hun.

Hun understreker at en diskusjon mellom allmennheten og grunneierne må gjøres på vegne av allmennheten.

– Men man må ikke komme i den situasjonen at man kritiserer alle som deltar, for det handler om å skape et klima for samtaler mellom grunneierne og folket, representert ved kommunen. Og da bør kommunen bruke det rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det må være brukernes rett å bli hørt. Derfor bør rådet være sterkt inne i en videre diskusjon, mener hun.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse