annonse

Sier nei til den nye strømmåleren

1501060631172.jpg
Dette er målerne som skal inn hos vesterålingene i løpet av ettersommeren og høsten – hos dem som ikke ber om fritak. (Foto: )
1501060634125.jpg
AMS-måleren gir mer stråling i heimen, på toppen av den vi allerede får fra mobil og trådløse nettverk, sier Jonas Ellingsen. (Foto: Privat)

Strømkunder over hele landet får installert nye, automatiske strømmålere. Men flere setter seg på bakbeina både på grunn av helserisiko og personvern. – Det finnes ikke lovregulering av hva slags informasjon som kan hentes ut fra strømmåleren min, sier Pål Fondevik.

Tor Johannes Jensen

Utskiftinga av målerne kommer etter pålegg fra NVE, og alle nettkunder i hele Norge skal innen utgangen av 2018 ha fått nye målere. De nye, såkalte «smarte» målerne som skal inn i de tusen hjem legger til rette for tettere samspill mellom strømkundene og kraftmarkedet. Prisen på rundt 3.000 kroner per måler skal bakes inn i nettleia.

I Hadsel er planen å starte i august og være ferdig et år før skjema. Men Pål Fondevik fra Stokmarknes er én av flere som ikke vil slippe nettselskapet Trollfjord Nett inn.

Detaljerte opplysninger

Han viser til at Datatilsynet opplyser at de nye strømmålerne kan gi detaljerte opplysninger om hva enkeltpersoner gjør i hjemmet.

– Strømselskapet vil kunne gå inn og se av data fra strømmåleren når jeg er heime og på ferie, ut fra forbruket. Etter hvert kommer tredjepartsutstyr som strømselskapet kan gå inn og sjekke, og gjøre ting med, sier han til Bladet Vesterålen.

Kan vise hva slags utstyr du bruker

Fondevik viser til at Datatilsynet varsler om at det kan være mulig å forutsi når personene i en bolig sover og er våkne, om de ser på TV eller bruker elektriske verktøy eller utstyr, hvor ofte de vasker klær eller om de bruker spesielt medisinsk utstyr. Og dessuten viser man til at bruksmønstrene kan også bli brukt til markedsføring og reklame dersom kommersielle aktører får tilgang til informasjonen. «Politiet, skattemyndighetene, forsikringsselskaper, utleiere, arbeidsgivere og andre tredjeparter kan også være interessert i informasjon om det personlige strømforbruket», heter det fra Datatilsynet.

– Mangler hjemmel

Fondevik viser til at det ikke finnes noen lovhjemmel som pålegger ham å få den nye boksen installert. Derimot heter det i forskriften om smartmålere at folk faktisk kan reservere seg. Nettselskapene har ikke plikt til å installere dem hvis forbruket i målepunktet er lavt og forutsigbart, eller hvis installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbrukeren.

Selge data videre

– Vi har ingen garanti for hvordan NVE og lokale nettselskap vil bruke informasjonen de henter ut fra målerne som skal inn i heimene til folk. Jeg er ikke trygg på at de ikke vil kunne selge data videre, sier han til Bladet Vesterålen.

Han mener norske forbrukere burde vært sikret gjennom lovregulering av hva slags informasjon som kan hentes ut, parallellt med installeringen som skal skje i alle husstander framover.

– Invadering av heimen

En annen som er kritisk er Jonas Ellingsen fra Melbu.

– Personvernet er en viktig grunn, og jeg har merket meg at Datatilsynet er kritisk, sier han.

– Vi veit ikke hvordan utstyret er konfigurert og hva som kan hentes ut av informasjon.

– Slik jeg har oppfattet Datatilsynet, mener man at det brytes en barriere i forhold til personvern. Det åpnes muligheter for informasjonshenting som aldri har vært åpnet før, og vi får ikke vite noe. Nettselskapet lokalt sier at det ikke skal overvåke oss. Men muligheten ligger der, og det skjer en unødig invadering av heimen som ikke vi har bruk for, understreker Jonas Ellingsen.

Tredjeparts-aktører

– Dette er noe som kan misbrukes, og det finnes ingen lovhjemler som regulerer hvordan informasjonen skal kunne brukes. Det handler ikke først og fremst om Trollfjord Nett, men om NVE og mulige tredjeparts-aktører som skal drifte dette – som kanskje vil sitte i India eller Bulgaria for alt vi veit. Det er for mye som ikke er på plass, og da er det for tidlig å gjennomføre dette nå, framholder Pål Fondevik.

Datatilsynet

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ifølge Datatilsynet oppgitt at opplysninger om strømforbruk kan behandles for ulike formål, som både fakturering, innhenting av styringsdata og annet. Datatilsynet mener at identifiserbare personopplysninger ikke bør behandles for andre formål enn fakturering. «Det må foreligge et gyldig rettslig grunnlag for innsamling av personopplysninger for de ulike formål», heter det på nettsidene til Datatilsynet, som også viser til at det allerede er lagt til rette for å kunne avlese smarte strømmålere hvert kvarter i stedet for hver time, noe som vil gi enda mer detaljert informasjon om hva som skjer i det enkelte hjemmet.

– De bagatelliserer

Nettstedet Digi.no skriver at den enkelte forbrukeren selv skal eie sine egne strømdata, men at de skal legges inn i en nasjonal database som kalles Elhub.

Jonas Ellingsen viser til at han har registrert i media at myndighetene i Toronto i Canada brukt informasjon fra smarte strømmålere til å få kunnskap om uregelmessigheter i leiemarkedet.

– Det lokale nettselskapet bagatelliserer mulighetene til å hente informasjon, men jeg forholder meg til det Datatilsynet sier om hvordan dette vil kunne misbrukes, for eksempel kunnskap om bruk av medisinsk utstyr – som kan fortelle om brukeres helsetilstand, noe forsikringsselskapene vil være interessert i, mener han.

– Jeg er ikke mot framskritt, og det kan være naturlig at dette kommer, men det må ligge noen lovhjemler på plass før noen kan invadere husene våre, mener Fondevik.

Stråling

Både Ellingsen og Fondevik er også urolig for økt elektromagnetisk stråling i heimen.

– Vi har jo trådløst utstyr, som vi har kontroll på selv. Men disse målerne vil vi ikke ha noen kontroll på. Det sies fra nettselskapet at de bare slås på i noen øyeblikk hver time. Vi ser fra andre plasser at de står på konstant med full sendestyrke. Da er det mange spørsmål som reises, blant annet om helsepåvirkning. Det viktige er at vi som brukere ikke kommer til å ha noen kontroll, understreker Ellingsen.

Få som reserverer seg  

– Noe annet

Begge har vært i dialog med Trollfjord Nett, og ifølge Ellingsen viser nettselskapet til vurderinger fra Statens Strålevern i 1998, som handlet om nærfeltstråling – slik som mobiltelefonbruk inntil øret.

– Det er noe annet enn elektromagnetisk stråling på lengre hold, over tid. Her foreligger forskning fra utlandet som tyder på at det kan utgjøre en helserisiko vi i dag bare ser konturene av. Det finnes flere sykdomshistorier via foreningen for el-følsomme om folk som har fått helseproblemer på grunn av wi-fi- og mobilstråling, sier han og viser til tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland som har oppgitt at hun reagerer sterkt på stråling.

Grenser for nettverk

– Jeg er selv mangeårig intens bruker av mobil og wi-fi og kjenner også strålinga etter hvert, sier Ellingsen.

– Vi er ikke mot framskrittet, og jeg omfavner mye av informasjonsteknologien. Men sunn, kritisk skepsis er på sin plass. Det kan være fornuftige grenser for å sette opp trådløse nettverk. Vi har så mye stråling rundt oss i dag at man må kunne si stopp til det som tres over hodene våre, mener Ellingsen.

Vil ha kontraktfestet

Fondevik, som har arbeidet med IT og nettverk i mange år, er ikke mindre skeptisk.

– Vi må kunne stoppe opp litt. Trollfjord Nett sier at det ikke er noen helserisiko med utstyret, men da må vi kunne få det kontraktfestet fra dem både at det ikke er helserisiko og at ingen informasjon deles til utenforstående. De må kunne garantere for det, mener Pål Fondevik.

Avtalen

Overfor ham har Trollfjord Nett henvist til avtalene man har som privatbrukere, der det heter at nettselskapet bestemmer type måleutstyr.

– Men jeg har ikke registrert at jeg har godkjent noen ny avtale siden vi ble kunder i Hadsel i 1986, kommenterer han.

Les også: Få som reserverer seg

Energipolitikk

Jonas Ellingsen mener saka også har ei energipolitisk side, der det nå bygges kabler i Norge langt over det landet er i stand til å eksportere av kraftoverskudd i dag.

– Når vi som kunder får beskjed om installering av smarte målere, blir det sagt lite om dette. Men jeg mener dette er en prosess for å få harmonisering i strømmarkedet, sikre butikk for kraftselskapene – og gi forbrukerne høyere strømpris. Norge som vannkraftnasjon er bygd opp gjennom at vi har avstått felles natureiendommer for å produsere strøm. Det er en nasjonal ressurs, og den gunstige produksjonen vi har bør komme innbyggerne i en arktisk nasjon til gode, sier han.

Les Bladet Vesterålens lederartikkel: Gode, kritiske spørsmål

Fondevik peker på at tettere kontroll med strømforbruket kan gjøre det mulig å differensiere prisene gjennom døgnet, slik at strømmen blir dyrere i perioder med høyt forbruk.

– Kraftselskapene vil hele tida kunne selge strøm til Europa opp mot kapasitetsgrensa for å tjene mest mulig penger – og vil kunne slå av strømmen hos brukere heime i tilfeller der grensa overskrides. Er målet å selge fossekraft til Europa, mens vi må kjøpe skitten strøm for å dekke våre behov? Jeg frykter at strømmen kommer til å bli mye, mye dyrere framover, sier han.

– Ingenting kommer på avveie  

– Ingen fordeler for brukeren

– Jeg ser ingen nye fordeler for meg som bruker i dag. Jeg har allerede automatisk avlesing som går gjennom strømkabelen én gang i måneden. Det er ikke noe nytt i forhold til kontroll over forbruket heller. Da må jeg i så fall kjøpe ekstrautstyr fra en tredjepartsleverandør. Og det kan jeg også få med teknologien vi har i dag. Dette pakkes inn i fordeler som ikke er til stede. Varsel om jordfeil og spenningsfeil får jeg også i dag. Og så må vi betale regningen for ny måler over nettleia, sier Ellingsen.

Ikke ute etter Trollfjord

De automatiske målesystemene innføres fordi det er et krav i et EU-direktiv som skal gjøres til en del av norsk rett, ifølge Datatilsynet.

– Det har ligget i kortene i flere år at de skulle komme, og det er gitt pålegg fra NVE til de lokale nettselskapene, slik at det ikke er Trollfjord Nett vi er ute etter, understreker Ellingsen.

– Dette er noe Trollfjord har fått tredd ned over seg fra instanser lenger opp i systemet. Men det er jo dem vi må forholde oss til, legger Pål Fondevik til.

Les Trollfjord Kraft sine svar: – Ingenting kommer på avveie

De nye strømmålerne  

annonse