Nergård kjører hardere på i byggeplanene ved Steinesjøen. Styret i Nergård har nå bestemt seg for å bygge fryselager alene, med kapasitet på 8.500 tonn ferdigvare.

– Ved å bygge helt i egen regi, har vi på alle måter større sikkerhet, både for volum og trafikk i lagerområdet, sier Bjørn Fredriksen i Nergård AS.

Lån

Bø kommune er i full gang med fyllingsarbeider for 6 millioner lånte kroner, basert på muntlige tilsagn.

Ordføreren orienterte sist uke kommunestyret om at sjøvannsledninga til det nye industrianlegget planlegges lagt ut i løpet av januar, i stedet for august.

Bø kommune vil bygge for 42 millioner, landareal og kai inkludert.

– Anslagsvis, sier økonomisjef Trond Robertsen i Bø kommune.

Det hastet å komme i gang, for at fyllingene skal få tid til å sige og sette seg, før det bygges oppå. Man kunne derfor ikke vente på endelige planer og statlige tilsagn.

Øker

Totalt snakkes det om en bygningsmasse på 10.000 kvadratmeter, og totale investeringer i størrelsen 200 millioner.

Men i første omgang vil fabrikken bli bygd inn i dagens bygningsmasse, og et hypermoderne, avansert fryseri på 3.000 kvadratmeter vil bli reist i 13 meters høyde, alt til en prislapp på 80 millioner.

– Det blir omtrent like høyt som «tårnet» her borte i dag, sier administrerende direktør Henning Grande til Bladet Vesterålen.

– Interessant

Henning Grande arbeidet hos Nergård da anlegget i Senjahopen ble bygd. Han var også med da Ytterstads anlegg ble bygd opp i Lødingen, og gleder seg nå over å være med på å bygge opp i Bø:

– Det er ikke mange forunt å få være med på slikt. Bø har ei utmerket plassering, både i forhold til fiskefeltene og til våre øvrige anlegg, sier Grande.

Bø Fiskeindustri har allerede tatt imot mer råstoff i år enn fjorårets 25.000 tonn.

Nå legger man opp til å øke kapasiteten til 60.000 tonn sild i året, og vil med det bli blant de største i landsdelen.

Iberegnet kapasiteten på Eidet, vil det være mulig å fryse inn 650 kubikk ferdigvare i døgnet. Og den ferdige filéten utgjør omtrent halvparten av silda før bearbeiding.

Topp moderne

Bjørn Fredriksen i Nergård AS forteller at ny fabrikk, fryseri og kai gir et effektivt og lønnsomt industrianlegg i forhold til dagens, som både er unødig transport- og arbeidskrevende.

Dette er nøkterne folk, som vanligvis ikke skryter. Nå lover Fredriksen at fryselageret vil gi oss hakeslipp. Produksjonsanlegget blir også av det siste i teknologi.

Den nye kaia gjør det mulig å ta båter på 140 meters lengde, og langt mer dyptgående fartøy enn i dag.

– I dag er vi forhindret fra å ta imot de største båtene, og er dermed aktuell for et begrenset antall fangster. En lastet ringnotbåt kan i verste fall stikke ned mot 9,5 meter, forteller Fredriksen, og nevner Herøy-båten "Kings Bay" som eksempel.

Fra sør til nord

Sild og loddeproduksjon er sesongbetont, og regulert av kvoter.

– I år tas det en million tonn NVG-sild tilsammen (norsk vårgytende). Neste års kvantum blir på omlag 950 tonn.

Fredriksen og Grande regner med at anlegget i Bø skal ta litt andel av det kvantum som produseres i Sør-Norge i dag.

– Jeg synes ikke synd på dem sørpå. De kan ellers produsere makrell, nordsjøsild, kolmule og hestmakrell, sier Henning Grande.

Samtidig med økt satsing i pelagisk sektor, skal Bø Fiskeindustri øke produksjonen av kvitfisk og biprodukter. Både for å utjevne sesongen bedre og gi mer stabilt arbeid for de som arbeider ved anlegget, sier Bjørn Fredriksen.