Regine Normanns debut, «Krabvaag», var en samfunnsskildring fra Bø i Vesterålen. Hun avsluttet sitt forfatterskap med eventyr og sagnsamlinger.

Men det var ikke vanntette skott mellom de ulike sjangerne.

På årets fagdag, «Sagn gjennom Nordlandsnatten», under Reginedagan, belyste Liv Helene Willumsen, Stein Roar Mathisen og Finn Myrang forfatterskapet til Normann fra ulike sider.

De interesserte tilhørerne fikk blant annet høre at Normann nærmest ble født inn i en levende muntlig fortellertradisjon i Bø, og hvordan dette har påvirket hennes forfatterskap.

– Veldig bra

Gøril Karlsen, Åse Samuelsen og Kristiina Kristoffersen var tre av rundt 15 tilhørerer, og synes seminaret var veldig bra.

Karlsen har hatt et forhold til Normann fra barnsben av, da hun fikk eventyrsamlinga «Ringelihorn».

– Jeg gleder meg til nyutgivelsen, sier hun.

Fortsatt fortelles det i Bø

Tross for det litt beskjedne antall deltagere, er de ikke i tvil om at Reginedagan må fortsette å arrangere fagdager, konsentrert om Normanns forfatterskap.

– Dette er fundamentet i 'dagan.

– Kjenner dere igjen at det skal ha vært en sterk muntlig fortellertradisjon i Bø?

– Ja, jeg kjenner den igjen fra barndommen, sier Samuelsen.

– Og den er fortsatt levende, legger Karlsen til.

– Når folk møtes, fortelles det historier, selv om det kanskje er mer anekdoter enn fortelllinger.

- Står på egne bein

De er ikke i tvil om at Regine Normanns littertatur kommer til å leve videre, og forhåpentligvis også få en renessanse.

– Kanskje hun vil komme fram i lyset igjen. Hun ble oppfattet som en naturskildrer, men hun skrev samfunnskritiske romaner for 100 år siden, og de er aktuelle fortsatt.

– Så bøfjerdinger leser ikke bare Regine Normann fordi hun skriver om steder og folk man kjenner til?

- Nei, hun står på egne bein!

Mer om Regine Normann finner du på Bø kommunes hjemmesider.

Les om Reginedagan 2010 i Bladet Vesterålen lørdag og tirsdag.