Nye begrep for oss, men geolog Henrik Schellerup forteller at neodym og lantan hører inn betegnelsen «sjeldne jordarter», og er nødvendig for mye av det vi omgir oss med, og viktig i framtidas duppeditter og oppfinnelser.

– Dette brukes i grønn teknologi, batterier til elbiler, magneter og vindkraftturbiner. Det er stor oppmerksomhet mot disse mineralene i hele Europa, fordi Kina står for 98 prosent av verdensproduksjonen. Europa bruker nemlig fjerdeparten av disse ressursene i dag.

100 millioner

Gjennom programmet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) har myndighetene gitt NGU 100 millioner kroner til ei fire års kartlegging av bergressursene, forteller Schiellerup.
Spesielt har NGU bedt forskerne å være på utkikk etter «sjeldne jordarter», på sin ferd gjennom Vesterålen.

Grove kart

Regionens geologi er for lengst nedtegnet på kart. Tidlig på 70-tallet, men da ganske grovt.

Ingen sannhet varer uansett evig. Spesielt når grupper på opptil ni geologer finkjemmer terrenget, på jakt etter mineraler, sprekker, metaller, og hvilken retning bergstrukturen går i.

– Vi gjør stadig interessante oppdagelser, forteller Henrik Schiellerup, før turen går videre til Hovden i Bø.

Geologene gransker hvert sitt område, noen med spesiell oppmerksomhet på ressurser som jern, titan, grafitt. Høyt i fjellet. Fjennom dype kløfter og utilgjengelige skar. Over skarpe fjellrygger, og med båt i øde fjorder.

Malm-stoll

Bø har en liten bergverkshistorie. Som høyt i Utskår-fjellet, der Schiellerup besøkte et jernmalmfelt torsdag.

– En interesant men hard tur opp i lia, sier geologen:

– Her ligger det en 20 meter dyp stoll i fjellsida, som ikke rekker inn til malmsonen. Og det er en utsprengt test-lokalitet i jernmalm litt høyere oppe i samme område.

På intuisjon

– Vi leter dels på måfå, dels på antakelser, ut fra bergartene. Som for eksempel etter jern og titan ut mot Hovden.

Som vi tidligere har meldt, kan det også være brukbar fasadestein i berggrunnen i Bø. Et område ved Ringstad kan i så måte være interessant.

– Og Lødingen, selvfølgelig. Vi tror også at det kan være egnet granitt i området mellom Smines og Torset.

Grafitt

Geologene har dessuten tegnet et område med grafitt inn mellom Kråkberget og Skorpa.

– Vi vurderer ikke hvorvidt forekomstene vi finner av et mineral er drivverdig. Vår oppgave er å kartlegge det, så får private selskap vurdere hva som til enhver tid er lønnsomt å utvinne, sier Schiellerup. Dette endrer seg stadig.

Fjell-historien

Norges Geologiske Undersøkelse, NGU, oppdaterer historien. Geologene vil skaffe oversikt over samfunnets ressurser på området. Dessuten et verktøy slik at arealplanleggere kan ta hensyn til mineralforekomster.

Schiellerup har oppmerksomhet mot langt mer enn verdifulle metaller.

– Vi prøver å forstå best mulig hvordan Vesterålen er blitt til. Det blir bare mer interessant, jo mer vi oppdager, sier forskeren.

Berggrunnen i Vesterålen er spesiell på flere måter. Den består av mange små felt av ulik beskaffenhet. Store kart med fargekoder og påtegninger viser retning på strukturene, og utstrekning på de ulike mineralene.

2,7 milliarder

De eldste bergartene, 2,7 milliarder år, strekker seg fra Vikanmassivet og den østligste delen av Skårvågfjellet opp til Øksnes og østover inn over Hinnøya. Berget bærer preg av mye forkastningsaktivitet. Men spesielt ytterst i Vesterålen bærer berget tydelig preg av trykk og høy temperatur.

– Det har versert ulik alder på fjellet, som også har vært betegnet som Nord-Europas eldste..?

– Ja, det er vi kjent med. Men vi er nå enige om 2,7 milliarder år, sier Schiellerup.

Geologen forteller at fjellene har ulik alder, og at mye av berget vi ser høyt oppe, har ei sedimentær fortid, – lagdelte bergarter, som seinere ble stuket opp av forkastninger. I flere omganger, legger han til, og understreker med hendene.