Elvemuslingen kan fortelle mye om tilstanden i et vassdrag, forteller Paul Eric Aspholm fra Bioforsk Svanhovd og Panu Santeri Oulasvirta fra Alleco i Helsinki. Å umidelbart tolke det man ser, kan være verre. Er forurensning i vassdraget årsaken, undrer vi, når Aspholm trekker opp skarpgrønt sli. Tydelig eutrofiering – tegn på at det er overflod av fosfater og næring i vannet.
– Men vi har sett gode bestander av musling i langt verre forhold enn dette.

Renser

De to har arbeidet sammen i mange år. Det disse to ikke vet om elvemusling, er ikke verdt å vite.
Hver slik musling renser 50 liter vann i døgnet.

– Gjennom Tiu Similä var vi så heldig å komme i kontakt med de to, som gjør undersøkelser av musling i Troms og Finnmark. De fattet straks interesse, forteller Knut Einar Søberg i grunneierlaget for Straumevassdraget.

Grundig

Undersøkelsene er en del av forberedelsene for en driftsplan for hele vassdraget.

De tre går grundig til verks, og kryper formelig på bunnen fra nederst til øverst i bekkeløpene. Fire hundre skjell, oppsummerer Panu, etter grundig telling i en av kulpene. Det går hardt ut over albuer og knær og krabbe på steinene i de grunne bekkene. Det filmes, fotograferes, noteres og kartlegges med GPS-koordinater. Noen skjell må også avgi DNA til forskningen.

Inngrep

Gjennom generasjoner forteller historien om engelsk adel sitt stormfiske av storlaks i Straumevassdraget, og seinere om oppdemming av flere vann for å produsere kraft.

Mye har skjedd i vassdraget, men hva har tatt knekken på så mye muslinger?
– Oppdemmingene kan være blant mange årsaker.

Forskerne har tatt genprøver av muslingene og målt skjellene.
– Det finnes flere arter elvemusling, avhengig av hva slags fisk som går i vassdraget, forteller Aspholm og Oulasvirta.
Sjøfisken som går opp bidrar nemlig i formeringa av muslingen.

Voksne muslinger kan forflytte seg ved hjelp av en spesiell fot.

– Så langt har jeg inntrykk av at vi sitter med flere spørsmål enn svar, sier Knut Einar Søberg, – spent på de endelige konklusjonene fra ekspertene.

Smårøye

Under skjell-letinga treffer forskerne mye yngel av røye. Kanskje mer enn ønskelig, sett i forhold til mengden av ørret og laks.

– Det kan være fisket stor ørret med garn, slik at smårøya ikke blir tilstrekkelig beskattet av storfisk, og derfor får ta overhånd i vassdraget. Laks og ørret kan bli fortrengt, forklarer Aspholm og Oulasvirta.

Laks-telling

Samtidig med skjellundersøkelsene pågår det telling av laks og ørret som går opp i vassdraget. Dette foregår med ei stor, spesiell felle. Hensikten er å finne ut hvor det best kan settes inn tiltak for å hjelpe fisken.

– Vi hadde stor oppgang av fisk i flommen som fulgte av nedbørsperioden vi hadde nylig, forteller Knut Einar Søberg i grunneierlaget. Nesten 100 fisk i uka, der største antakelig var rundt seks kilo. Første flomdag kom det 57 fisk, hvorav 12 laks. Hver fisk måles, merkes og må avgi en bitteliten skjellprøve før den får komme seg videre.

Det fanges også mink, som både kan ta fisk og fugl i verneområdet.

– Vi har mye interessant foran oss. Men det er artig å være så godt i gang, allerede på første året, sier Knut Einar Søberg.