Det ble avslutningen på kampen om traumepasientene i Helse Nord, da styret tirsdag satte punktum for saka.

Det begynte i mai med et forslag om at trafikkofre og andre ulykkespasienter fra Vesterålen skulle kjøres til Harstad, dersom de ikke kunne komme til sykehusene i Tromsø eller Bodø.

Tilsvarende gjaldt for pasienter i andre deler av Nord-Norge. Lokalsykehusene skulle ikke i det hele tatt ta imot såkalte traumepasienter.

Saka ble utsatt igjen og sendt på høring. Nå er den betydelig justert.

Tromsø og Bodø

Universitetssykehuset i Tromsø blir traumesenter for hele landsdelen. Nordlandssykehuset i Bodø blir traumesykeus på nivå 2.

De skal ha oppdatert og spisset kunnskap til å utføre avansert traumebehandling som kreves. Bare Tromsø skal sluttbehandle pasienter som trenger nevrokirurgisk behandling.

Alvorlig skadde pasienter skal som hovedregel fraktes direkte fra skadestedet til Tromsø eller Bodø. Det skjer i stor grad allerede i dag.

Lokalsykehusene styrkes

Nå har styret i Helse Nord dessuten slått fast at når det ikke er mulig å frakte pasienten rett til Tromsø eller Bodø, skal alle sykehus i Helse Nord med kirurgisk akuttberedskap kunne stabilisere og utføre livreddende behandling på alvorlig skadde pasienter. Det gjelder blant annet Nordlandssykehuset Vesterålen.

– Kompetansen til traumeteamene i alle sykehus i Helse Nord vil bli bedre etter dagens styrevedtak. Hvert traumeteam skal oppfylle helt definerte kompetansekrav, heter det i en pressemelding etter styremøtet i Helse Nord.

Den store mengden av skadebehandling i sykehusene, blant annet brudd- og kuttskader, skal også fortsette i lokalsykehuset. Det er dette helsevesenet kaller hverdagstraumatologi.

– Med de krav som stilles og den kompetanseheving som skal skje vil lokalsykehusene bli bedre rustet til å håndtere sine oppgaver, heter det fra Helse Nord.

– Bedre for alle

Styrelederen i Helse Nord, Bjørn Kaldhol, medgir at veien fram til vedtaket har vært lang.

– Det aller viktigste er nå at alvorlig skadde pasienter i Nord-Norge får en forbedret kvalitet på behandlingen og at den kirurgiske akuttberedskap ved lokalsykehusene som i dag har det er sikret, sier Kaldhol.

Ann Mari Jenssen fra Stokmarknes og de andre ansatte-representantene i styret, mener at vedtaket er en seier for folk i Nord-Norge:

– De får en forbedret traumebehandling. Kompetansen som skal være tilstede ved sykehus som har kirurgisk akuttberedskap er svært god og betyr en forbedring i kompetansen til traumeteamene. Dette gir trygghet for befolkningen og fagmiljøet i Nord-Norge, sier Jenssen, Kari B. Sandnes, Fredrik Sund og Sissel Alterskjær.

Hele styrevedtaket

Styret i Helse Nord RHF viser til regionalt traumeutvalgs rapport, høringsuttalelsene og saksutredningen. Styret i Helse Nord RHF har som hovedpremiss for sitt arbeid at alvorlig og/eller hardt skadde pasienter så vidt mulig skal sendes direkte og raskest mulig fra skadested til det sykehus som skal utføre endelig behandling.

Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø er regionalt traumesenter nivå 3 og skal ha kompetanse til endelig behandling av alle traumepasienter (unntak for ev. pasienter som trenger behandling ved sykehus med landsfunksjoner).

Nordlandssykehuset Bodø er traumesykehus nivå 2, og skal kunne sluttbehandle traumepasienter som ikke trenger behandling ved regionalt traumesenter nivå 3.

Styret i Helse Nord RHF legger til grunn at alle sykehus som i dag har kirurgisk akuttberedskap skal fortsette å ha det.

Styret i Helse Nord RHF slutter seg til regionalt traumeutvalgs konklusjon om at alle sykehus som har kirurgisk akuttberedskap skal ha kapasitet og kompetanse til å motta og kunne utføre stabiliserende/livreddende behandling, når pasienten ikke kan transporteres direkte til sykehusene som skal utføre endelig behandling. Sykehus med kirurgisk akuttberedskap skal ha kompetanse slik den framkommer av listen med krav til prosedyrer som var vedlagt saksfremlegget. Adm. direktør bes om å oppdatere denne listen ved behov.

Regionalt traumesystem etableres i tråd med anbefalingene i Nasjonal Traumerapport. Kompetanse må bygges opp på alle ledd i traumesystemet. Tiltak som å etablere traumekomiteer/utvalg og å implementere de anbefalte kommunikasjonsprotokollene og destinasjonskriteriene gjennomføres så snart som mulig i hvert helseforetak.

Kompetanseheving som krever tilførsel av ressurser gjennomføres etter en opptrappingsplan i hvert helseforetak, slik at traumesystemets krav til nivåene i systemet innføres innen 1. januar 2012.

Styret i Helse Nord RHF vil understreke kravet til en sterk faglig ledelse som sikrer at medarbeiderne har nødvendig kompetanse og at alt personell, også vikarer, har nødvendig kunnskap om traumesystemet.

Styret ber adm. direktør i Helse Nord RHF om å sikre at det blir gjennomført en revisjon av system og praksis ett års tid etter at alt er på plass.

Ansettelse av regional traumekoordinator ved Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø gjøres snarest. Regional traumekoordinator skal legge til rette for å innføre regionalt traumesystem i Helse Nord, drive kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid innenfor traumesystemet og bidra til traumatologisk forskning i regionen.

Utredning av konsekvenser av regionalt traumesystem for kommunehelsetjenesten, samt konsekvenser for kapasitet og kompetanse i de prehospitale tjenestene og AMK-funksjonene, iverksettes og sluttføres innen sommeren 2011.

En eventuell økning av kapasiteten i luftambulansetjenesten vurderes i forbindelse med evaluering av ambulansetjenesten etter at nasjonale kvalitetskrav for tjenesten er innført i 2012. Styret vil spesielt peke på behovet for å styrke luftambulansetjenesten mellom Bodø og Tromsø. Styret viser i den forbindelse til utredningen fra Luftambulansetjenesten ANS som adm. direktør redegjorde for under behandling av saken.