Det mener arkeolog Anja Roth Niemi, prosjektleder for Tromsø Museums utgraving på Ekren.

Hun viser første og fremst til Kulturminneparken på Hadsel, som blant annet rommer et vikingskipnaust, flere gravhauger og to sjeldne stjernemonument med rituell betydning.

«Park»

– Kulturminneparken står avmerket i turkart, men når man kommer dit, er det ikke mye å se, sier hun til Bladet Vesterålen.

«Parken» framstår mer som et villniss, med små områder der graset er slått, og små stolper med stikkordaktige pekere til kulturminnene.

I Trolldalen er det rester av jernalderbebyggelse, som er synlig i terrenget. Den er heller ikke synlig markert på noen måte.

Krever ikke mye

– Noen skilt og litt vedlikehold av vegetasjonen krever ikke mye. Særlig i et så rikt område som på Hadsel, burde det være mulig å få til, mener Niemi.

Vedlikeholde med sauer

Hun sier at området på Hadsel gjerne kan vedlikeholdes med beitedyr, som en enkel og god løsning for å holde vegetasjonen nede, så formene i landskapet blir synlige.

– Det er ingenting i veien for å la småfé vedlikeholde marka her. Det er en skånsom og lite omfattende måte å ta vare på kulturlandskapet på, og det har århundrelange tradisjoner. Det finnes også støtteordninger for slike prosjekt, sier Niemi.

Skjøtselsplan

I 2004 lagde Vesterålen Forsøksring (nå Vesterålen Landbrukstjenester) en skjøtselsplan for området, på oppdrag fra Nordland fylkeskommune. Hensikten skulle være å få bedre skjøtsel av kulturlandskapet på prestegården.

«Området der kulturminnene ligger, bærer preg av framskreden gjengroing, fordi arealene ikke blir høsta. På grunn av størrelsen på arealet er innføring av beitedyr i området den mest kostnadseffektive måte å forhindre gjengroing og at konturene av kulturminnene viskes ut», konkluderte Forsøksringen.

«interesserte saueholdere bør inviteres til å bruke arealet for vårbeite med søyer og lam og høstbeite med søyer», het det i skjøtselsplanen.

Men lite har skjedd på de åtte årene siden.

Påpakning

Kultursjef i Hadsel, Kari Ann Olsen Lind, sier til Bladet Vesterålen at Hadsel, i likhet med flere andre kommuner som har Fotefar mot Nord-minnesmerker, har fått påpakning fra Nordland fylkeskommune for hvordan det ser ut i kulturminneparken.

Gjøre det bedre

– Vi må sette oss ned og se på hvordan vi kan gjøre det bedre, både med skilting og vedlikehold, sier hun.

Lind avviser ikke tanken på å bruke beitende sau til å holde landskapet vedlike, men understreker at da må man få en avtale med en bonde som stiller beitedyr til disposisjon.

– Det kunne for eksempel være en tanke å se området i sammenheng med kirkeveien og pilgrimsvandringer til kirka gjennom sommerhalvåret, sier hun.

Hvordan mener du at området skal gjøres mer tilgjengelig for folk flest? Si din mening i kommentarfeltet under artikkelen.

Les i Bladet Vesterålen 15. august at arkeologene mener Ekren kan ha vært et samlingssted for politiske eller rituelle stormønstringer. Du kan kjøpe avisa her.