Bondelagslederen mener selve systemet fylket styret etter, står til stryk:

– Det er slik i Nordland at der styrer man linjene etter markedsprinsipp: Hvor mange elever som søker. Og det blir for oss en ganske merkelig måte å gjøre det på, sier hun.

Vil ha linja

– Man skulle tro at det er selvfølgelig at ungdommen får ta den utdanninga de ønsker seg. Man må ha noen utdanninger som tjener samfunn og næringsliv, sier Kristiansen.

Nettopp naturbrukslinjene er spesielle i så måte:

– Mange elever vil egentlig være på skolen i Kleiva i fire år. De tar først landbruk slik at de blir agronomer, så vil de fleste ta det som er VG3 Naturforvaltning, som gjør at de også får studiekompetanse, sier hun.

– Sett i lys av det at det er et veldig stort frafall i den videregående skolen i Nordland, er dette unikt. Det vi har her er noen linjer der unge mennesker faktisk ønsker å være i fire år for å ta både den praktiske og den teoretiske utdanninga, sier Kristiansen.

Les mer i Bladet Vesterålen torsdag 11. mars.