I Bodø ligger Landsdelsutvalget (LU) for Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Sekretariatet teller ni ansatte, og LU består av totalt 18 politikere oppnevnt blant fylkespolitikere i de fire deltakende fylkeskommunene.

Drifta av LU koster 21 millioner kroner årlig.

– LU er en viktig arena og møteplass, lyder det fra fylkesrådsleder Odd Eriksen i Bodøbyen.

– LU er gått ut på dato. Helt 70-talls, høres det fra fylkesrådsleder Pia Svendsgaard i Tromsøbyen.

Diametralt uenige

Den politiske ledelse i henholdsvis Nordland og Troms fylkeskommuner, er altså diametralt uenige om verdien av å holde seg med et Landsdelsutvalg.

Eriksen er forøvrig leder av LU denne perioden.

I et møte i LU sist torsdag stemte representanter fra Troms imot et fortsatt samarbeid mellom fire fylker. De ønsker et alternativt opplegg som ikke omfatter Nord-Trøndelag.

Representantene for de øvrige fylkeskommunene stemte for et fortsatt samarbeid etter dagens modell. I juni skal saka behandles på nytt, og fram til da vil flertallet at LUs oppgaver skal spisses og tydeliggjøres.

Ny modell

I stedet for dagens LU har Troms fylkesting tidligere gått inn for å utrede en helt ny modell for nordnorsk politisk samarbeid. I denne modellen ligger også opprettelse av et eget Oslo-kontor for Nord-Norge.

Blant ankepunktene mot dagens LU er kostnadene, og manglende gjennomslagskraft.

Forsvarerne av LU vektlegger sterkt viktigheta av samarbeid og dialog, og en arena for å drøfte felles interesser og utfordringer i nord.

Kontinuerlig endring

LUs historie skriver seg tilbake til 1974, og i løpet av disse snart 40 årene har utvalget vært i en nærmest kontinuerlig endring.

Alle som driver med noe har bare godt av å bli vurdert på egen innsats. Evalueringer er en mulighet til forbedringer. Både fra Finnmark, Nordland og Nord-Trøndelag er det luftet tanker rundt endringer for et mer slagkraftig felles organ for den nordlige landsdelen.

Samtidig reageres det mot uttalelser fra Troms som tolkes som preget av liten samarbeidsvilje, og kun ønske om å ville LU til livs.

Næringslivet

Fra næringslivet i Nord-Norge roses dagens LU sterkest fra reiselivet. Kanskje ikke så rart ettersom det er reiselivsnæringa som nyter godt av brorparten av tilskuddsmidlene LU rår over. Men LU har tydeliggjort reiselivsnæringas betydning og har også vært tydelig i debatten om behovet for fortsatt hurtigrute-tilbud.

Næringsforeningene i Nord-Norge har påpekt behovet for å styrke landsdelsperspektivet innen nærings- og kunnskapsutvikling.

Fiskeri er en gjenganger for LU. Fiskerienes betydning for kystsamfunn og for landet er sterkt påpekt fra LU.

Hva mener Vesterålen?

Hva mener så Vesterålen, Lødingen og Kvæfjord om dette? For en folkerik region er dette en for viktig debatt til å få ende som rivalisering mellom Bodø og Tromsø.

Konfliktlinja nord vs. sør er ikke blitt borte med økt Nordområde-satsing. Nord-Norge trenger en felles landsdelsstemme som blir hørt og tatt hensyn til – også i Oslo. LU i dag representerer et samlet Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. Slik bør det fortsatt være. Å kaste ut Nord-Trøndelag, og kanskje til og med også Finnmark, vil være feil strategi.

Men det er likevel ikke sikkert at et sekretariat på ni personer i Bodø og samlinger for 18 fylkespolitikere, er den mest optimale organiseringa. Fire fylkesrådsledere med ryggdekning fra fylkesting og lokalt næringsliv, kan få mye gjort raskt og effektivt over bordet.

Etter torsdagens møte er tida inne for å drøfte vitalisering av LU. Hvordan å ta grep for sterkere ivaretakelse av landsdelens interesser overfor sentralmakta, og grep for å gjøre LU til en enda tydeligere nordnorsk stemme utad.

Uansett er det, slik Narvik kommunestyre har påpekt, lettere å bli hørt når det snakkes med en stemme.