annonse

Kneblede politikere

BEKYMRET:
BEKYMRET: – Skal Norge ha en bærekraftig innvandrings- og integreringspolitikk, må vi lykkes bedre enn det vi har gjort så langt, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) til Vårt Land. (Foto: Ann Kristin Lindaas)

  • Leder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i sitt forslag til ny kommunelov at folkevalgte skal kunne straffeforfølges hvis de offentliggjør informasjon som er unntatt offentlighet, ifølge Klassekampen. Den nye kommuneloven vil, hvis den blir vedtatt, gjøre det mulig å straffe folkevalgte med bot eller inntil ett års fengsel for å bringe videre slik informasjon.

Lovforslaget er ute på høring, og kritiske merknader er allerede kommet inn.

Også innenfor statsapparatet er kritikken sterk. Justisdepartementet sier i sin høringsuttalelse at det er betenkelig om administrasjonen skal begrense de folkevalgtes ytringsfrihet. Det er også uklart hvilke opplysninger som skal være omfattet av taushetsplikten, påpeker departementet.

Lederen i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, mener lovforslaget er et svar på frifinnelsen av Rødt-politikeren Bjørnar Moxnes som i fjor måtte i retten etter å ha offentliggjort en granskingsrapport knyttet til en påstått overgrepssak innenfor eldreomsorgen i Oslo.

Lederen i Redaktørforeningen viser til at Grunnlovens prinsipp om ytringsfrihet må veie tyngre enn byråkraters rett til å hemmeligholde dokumenter fordi de kan skade kommunen. Pressens offentlighetsutvalg advarer også sterkt mot forslaget.

Her i Vesterålen har det vært sterk debatt om måten taushetsplikten er brukt på i flere saker i Hadsel kommune. I dagens avis advarer Venstre-politikeren Arne Ivar Mikalsen mot å bruke taushetsplikten til å legge lokk på ubehagelige saker.

De folkevalgte i distriktet har sterk kultur for å respektere pålagt taushetsplikt, også når de er uenige. Unntaksvis har samvittighetskvaler og sterk tvil om berettigelse av taushetsplikten fått enkelte til å gå ut med informasjon. Det er verd å være oppmerksom på at ikke alt innhold fra et dokument, en saksbehandling eller et vedtak vil være underlagt taushetsplikt, noe blant andre Fylkesmannen i Nordland har minnet offentligheten om i høst.

Også massemedia er innforstått med at det finnes informasjon som ikke har offentlig interesse, eller situasjoner der skadevirkningene ved publisering vil veie tyngre enn offentlighetens krav på informasjon. Kjennskap til sensitiv informasjon blir handtert med stor ansvarsfølelse.

Likevel gjenstår det tilfeller der folkevalgte kan ha gode og forsvarlige grunner til å offentliggjøre opplysninger som er heftet med taushetsplikt. Dersom deres ytringsfrihet i slike unntakssituasjoner blir begrenset slik regjeringa nå foreslår, vil det ikke bare skade rekrutteringen av gode, samvittighetsfulle politikere, men også være et anslag mot deres grunnlovsfestede ytringsfrihet. Her ligger det konsekvenser for vår forståelse av transparens, åpenhet og demokrati i Norge.

Lovforslaget er ute på høring, og det er ennå ikke for seint for kommunalminister Jan Tore Sanner (H) å snu.