annonse

Ansvar for saueflokken

Sausanking
Sausanking: Full fart! Tar de rett eller gal vei? (Foto: Tor Johannes Jensen)

Markedet klarer ikke aleine å rette opp situasjonen for sauebøndene.

  • Leder

Sauebønder over hele landet roper varsku i høst på grunn av slaktepriser som har nådd et lavmål. Bønder Bladet Vesterålen har snakket med forteller at kiloprisen på lam er på samme nivå som for 30 år siden, og at sauekjøtt knapt blir betalt i det hele tatt. Det er en fortvilt situasjon, ikke minst for bønder som har investert tungt i utbygging av sauefjøs.

De store aktørene rapporterer om overproduksjon av lamme- og sauekjøtt, og om store lager. En besynderlig beretning om dumping av norsk sauekjøtt i Afghanistan hører med til den historien.

Samtidig kan Bø gårdsslakteri her i Vesterålen fortelle om god etterspørsel etter produkter av sauekjøtt – god nok til at man ser seg råd til å betale bøndene ti kroner ekstra for kiloet. Med dagens priser ellers i næringa er det en flerdobling.

Det er også en del av situasjonen at de store matvarekjedene selger lammelår til lavpris, og at det ellers er begrenset tilbud av lammekjøtt i dagligvarebutikkene utenom høysesongen. Det er en gyllen regel at varer må være tilgjengelige i markedet dersom man ønsker avsetning. Det ser ut til at ett eller flere ledd i markedskjeden svikter blant annet her. Det er ikke annet å vente enn at det må legge en demper på salget.

Samtidig er potensialet uten tvil til stede i markedet. Det kan illustreres med å sammenligne det nasjonale forbruket av lammekjøtt med forbruket i Vesterålen. Mens den gjennomsnittlige nordmannen spiser drøye fem kilo lam i året, spiser den gjennomsnittlige vesterålingen over 17 kilo lam. Den store forskjellen illustrerer mulighetene i markedet.

Det er en gyllen regel at varer må være tilgjengelige i markedet dersom man ønsker avsetning

Det store bildet er likevel at det er et statlig ansvar å styre landbruket i Norge slik at vi får mest mulig igjen. Det har folket bestemt. Da kan det ikke fullt ut overlates til markedsmekanismene. Her påpeker også flere bønder en svikt i skjæringspunktet mellom styring og marked. Det offentlige tiltaksapparatet har støttet en rekke store utbyggingsprosjekt de siste årene, med økt antall store bruk, og økt kapasitet og produksjon som resultat.

Norsk landbrukspolitikk har noen grunnpilarer som tilsier et offentlig ansvar: Behovet for kontroll med egen matforsyning, mattrygghet og kvalitet, og dessuten å holde i hevd et landskap som kan brukes til landbruk i en verden der klimaendringene skjer hurtig.

Skal vi ha sauehold i Norge, er det vanskelig å finne områder med sterkere komparative fortrinn enn Vesterålen med sine utmarksressurser og rovdyrfrie områder.

Det er et felles ansvar for landbruksmyndighetene og de store aktørene i næringa å ta tak i sauebøndenes utfordringer før en viktig del av norsk landbruk kjøres i grøfta.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.



annonse

annonse

annonse