annonse

Bladet Vesterålen mener | Boris, fisken og frykten

: Illustrasjonsfoto (Foto: )

  • Bladet Vesterålen Mener

Boris Johnson er på plass som ny partileder i det britiske konservative partiet statsminister i Storbritannia.

Han har stått på barrikadene for brexit siden avstemningen i 2016, og når han nå har tatt plass i regjeringskontorene i Westminster, har han ikke dempet frykten for eller forventningene om en såkalt hard brexit 31. oktober. Det betyr at sannsynligheten for at Storbritannia forlater EU uten en avtale, er sterkt til stede.

Mye av fisken som kommer opp av havet utenfor Vesterålen, havner i Storbritannia. Både fiskere, kjøpere, ansatte i fiskeindustrien, eksportører og transportører kan komme til å merke det på inntektene hvis eksporten til britene slår knute på seg.

Storbritannia er ett av de aller viktigste enkeltmarkedene for norsk sjømat. I fjor importerte det fish and chips-elskende folket 200.000 tonn mat fra norske hav, til en verdi av 6,2 milliarder kroner. Torsk og hyse tar en betydelig plass på listene over populær norsk sjømat i Storbritannia.

Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) har slått fast at Norges arbeid med brexit ikke endres av at Storbritannia har fått ny statsminister. Han viser til at Norge i vår fikk en løsning som sikrer at handelen med norsk sjømat fortsetter som i dag, inntil en permanent avtale er på plass. Det skal bidra til at eksporten glir som normalt, enten det blir hard brexit eller ikke.

Likevel er bekymringen stor blant dem som følger saka tettest. Hans Frode Kielland Asmyhr, Norges sjømatråds fiskeriutsending i Storbritannia, betegner en hard brexit som det verst tenkelige alternativet. Han er ikke først og fremst urolig for fisken som eksporteres direkte, for den har vi altså en overgangsavtale for. Men varene fra norske båter og merder tar også andre veier. Omtrent 60.000 tonn – nesten en tredel – av sjømateksporten fra Norge gikk indirekte til Storbritannia, via transittland som Polen, Danmark og Nederland, der råvarene blir videreforedlet. Og her har vi ingen garantier.

Det er lett å tenke seg at det kan gå ut over priser og avsetning dersom disse eksportveiene blir stengt og fisken må finne andre markeder. Samtidig kan man også tenke seg at det ligger muligheter for at indirekte eksport kan bli direkte. I Storbritannia vil det naturlige ønsket være at man selv kan videreforedle mer av denne fisken, mens norske filétarbeidere vil kunne håpe at det betyr økt bearbeiding før fisken eksporteres. I så fall kan krisen bety ei mulighet.

Men usikkerheten er stor, og hva som skjer i London – og i Brüssel – de nærmeste månedene, er ikke lett å forutse. Norske fiskere og oppdrettere er vevd tett sammen med internasjonale markeder, og rakner det ett sted, kommer vi også til å bli berørt.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse