annonse

Bladet Vesterålen mener | Er det «taperen» som er dårlig?

:
: (Foto: Arkivfoto)

  • Bladet Vesterålen

Dagens Næringsliv (DN) har gitt andværingene og alle som fortsatt kjemper for Andøya flystasjon enda mer kampglød. Ikke at det trengtes. Tre år etter at Stortinget vedtok nedleggelse av Andøya flystasjon, har de ammunisjon så det holder i form av forsvarsfaglige og økonomiske argumenter.

Mange ble imidlertid overrasket da de leste DN lørdag. Overskrifta i avisas leder var «Dårlige tapere på Andøya». For dem som har fulgt denne saken tett de seneste årene var retorikken som hentet ut av en skuff i Forsvarsdepartementet. Budskapet var ikke til å ta feil av:

«Hvorfor skulle regjeringen ha interesse av å flytte en base uten at det er grunnlag for det? Politisk har det kostet å stå ved vedtaket».

«Vurderingen av Andøya versus Evenes er en av de mest grundige baseutredninger som er gjort».

«Forsvaret har gjennom årene hatt mye diskusjon om baser. Regelen er at politiske vedtak blir respektert».

«Regnestykkene, særlig for drift, gjorde at Evenes ble foretrukket. Det gir best operativ evne til lavest kostnad».

Videre pekte DN på luftvern-argumentet, til tross for at kvalitetssikringen av MPA-prosjektet slo fast at de maritime overvåkningsflyene på Evenes ikke får samme beskyttelse som kampflyene, og at de ikke skal opereres fra Evenes under høyintensitetsoperasjoner.

DN har, som alle andre aviser i landet og befolkninga for øvrig, ytringsfrihet. Det er ikke dermed sagt at man bør si alt man har på hjertet. Særlig ikke om kunnskapen er flekkvis, ujamn og dårlig fundert. Og når avisen først tar for seg stortingsvedtaket som har rammet et lokalsamfunn så hardt, burde kanskje hele vedtaket havnet under lupen?

Vedtaket fra 2016 sa at Andøya flystasjon skulle utrangeres. Infrastrukturen og arealene skulle frigis til å skape ny virksomhet. Det kommer ikke til å skje. Det som nå vil skje, er at Forsvaret beslaglegger området, samtidig som kommunen mister arbeidsplassene.

Vedtaket fra 2016 påla dessuten regjeringa å ta et helhetlig ansvar for å ivareta Andøy-samfunnet, for i størst mulig grad å redusere tap av arbeidsplasser og andre negative effekter av nedleggelsen. «For å få til dette må det legges til rette for ekstraordinær statlig innsats, og bevilges midler til gode og effektive omstillingsprogrammer», står det i flertallsmerknadene.

Kommunen har fått ei ordinær omstillingsramme, men ekstraordinær statlig innsats har man ikke sett noe til. Regjeringa vil ikke engang definere hva ekstraordinær statlig innsats betyr. Da statsminister Erna Solberg kom til Andøy, to og et halvt år etter vedtaket, kom hun på studietur. Ikke for å gi samfunnet ei håndsrekning.

I flertallsmerknadene til vedtaket i 2016 lå det også ei forventning om at «regjeringa i perioden frem til 2020 legger til rette for en målrettet omstilling med sikte på i størst mulig grad å minimere de negative effektene for Andøy-samfunnet av nedleggelsen av Andøya flystasjon».

Det er to måneder til kalenderen viser 2020. Lite har skjedd, men folketallet i Andøy har stupt. Det påhviler regjering og Storting et tungt ansvar å gripe inn i Andøy før det er for sent.

Når riksmedier som DN først mener noe om saken, er det en stor fordel om man ikke bare ser de små brikkene, men hele puslespillet. Først da kan man se bildet som tegnes.

annonse