annonse

Bladet Vesterålen mener | Et enkeltmenneske i veien

: Skoleveien 4 må rives om planene for ny og sikrere skolevei skal realiseres. Rådmannen i Lødingen ber de folkevalgte om 626.300 kroner for å kjøpe ut dagens eier av boligen. (Foto: Svein Rist)

Det er vanskelig å se at kommunen ivaretar en innbygger gjennom et utkjøp som ikke bare tar hjemmet fra et enkeltmenneske, men i tillegg gjør det vanskelig å finne et nytt hjem, heter det i dagens lederartikkel.

  • Bladet Vesterålen

En boligeier i Lødingen er satt i en svært vanskelig situasjon på grunn av det som i utgangspunktet er ei positiv sak for mange. Den nybygde skolen i kommunesenteret betyr også nye krav til sikker skolevei. Det betyr i praksis at en bolig i Skoleveien ligger i veien for tiltakene som må gjøres, og at den må rives.

Lødingen kommune må nødvendigvis få hand om eiendommen og har tatt takst med utgangspunkt i å kjøpe ut eieren. Det er stort sprik mellom kommunens takst og taksten eieren selv har fått utført, og det har vært vanskelig å finne en løsning. Derfor har saka også stått lenge stille – med alt det medfører av belastning på eieren, verditap og spørsmål rundt hensikten ved å drive normalt, langsiktig vedlikehold.

Konstituert rådmann Just Hjalmar Johansen har tatt tak i saka, blant annet fordi det er til stor ulempe for eieren at framtida for hjemmet hennes er uavklart. Rådmannens innstilling til politikerne er at kommunen kjøper ut eieren for en sum mellom de to takstene som er tatt.

For boligeieren er det selvsagt avgjørende å få så mye igjen for eiendommen at hun kan finansiere et nytt hjem uten å lide økonomisk tap. En slik forventning er rimelig. Hun mener at utkjøpssummen som er foreslått, ikke er stor nok til at hun kan finne et nytt hjem for beløpet. Hun viser også til at hennes forslag om å få overta en bolig i kommunens eie, er blitt avvist.

For samfunnet som helhet er det viktig at skolebarna kan ferdes trygt til og fra skolen. Samtidig skal enkeltindivid vernes mot å bli overkjørt. Her står saka ennå.

Hjemmet er noe av grunnfjellet i livet til den jevne nordmann. Det er vanskelig å se at kommunen ivaretar en innbygger gjennom et utkjøp som ikke bare tar hjemmet fra et enkeltmenneske, men i tillegg gjør det vanskelig å finne et nytt hjem.

Den enkelte skal i utgangspunktet ikke måtte sitte igjen med opplevelsen av å ha kommet i veien for sterke krefter i sine møter med det offentlige. Politikernes forsøk på å øke tilbudet, er et signal om forståelse og et skritt i riktig retning. Men et forslag om å erstatte huset som går tapt med et annet av tilsvarende størrelse og standard, så langt det er mulig, vil for eksempel kunne være en konstruktiv måte å gripe saka an på. I ei sak som handler både om økonomi, trygghet og følelser, er det viktig at kommunen, som den sterkeste part, utviser både fleksibilitet og forståelse.

annonse