annonse

Bladet Vesterålen mener | Et vakkert eventyr, og en fantastisk ressurs

Nyter sommeren
Nyter sommeren: Helt siden begynnelsen av juni har sauene og lammene fått leve sitt eget liv i utmarka. (Foto: Tor Johannes Jensen)

  • Bladet Vesterålen

I Bladet Vesterålen fredag kunne vi lese ei flott beretning om sausankinga på Sellevoll på Andøya. Her har fire sauebønder gått ilag om å sanke ned sauer og lam fra sommerbeite. Helt siden begynnelsen av juni har sauene og lammene fått leve sitt eget liv i utmarka. Fritt og med mulighet til å bevege seg slik de vil, og til å styre dagen selv. For en del av dyrene er det en liten stopp innom gården, før turen går videre til slakteri, og deretter til butikkhyllene, slik at vi alle kan få kjøpe kortreist og smakfullt kjøtt.

Det har gjentatte ganger blitt understreket at Vesterålen er som skapt for sauehold. Her er nok jordressurser til at bøndene får sikret rikelig med vinterfôr til dyrene, og de fantastiske utmarksressursene sørger for at de små lammene som blir sendt i marka i begynnelsen av juni, kommer ned som nesten fullvoksne på høsten.

Utmarka i Vesterålen er dessuten – sammenlignet med andre steder i landet – ikke så stor. Det er forholdsvis små områder som skal leites gjennom, og det er begrenset hvor langt dyrene kan gå. Marka er også, heldigvis for det, foruten en avgjørende faktor – rovdyr. Med unntak av rev og ørn, som kan utgjøre en trussel for smålammene om våren, er det ingenting som truer sauene på utmarksbeite i Vesterålen. Det skal vi være takknemlige for.

NRK skriver at i Strompdalen i Namsskogan kommune, står to sauebønder for nesten 40 prosent av all sau tatt av bjørn i Norge. Dette til tross for at området de lar sauene beite i, er beiteprioritert område.

I Vesterålen er kanskje den største bekymringa at enkelte av utmarksområdene er så ulendte, at dette i seg selv kan utgjøre en fare for beitedyrene. Likevel er det områder i beite-ideelle Vesterålen som ikke beites. For noen år tilbake forsvant beitedyrene fra området hvor Dronningruta i Øksnes går. En del av sjarmen er utvilsomt at ruta ligger åpent til store deler av veien, men det spørs hvordan det ser ut om noen år uten beitedyr. Det er flere steder rundt om i distriktet hvor det ikke har vært beitedyr på årevis. Samtidig er det mange dyr som kunne ha vært på utmarksbeite, som enten går hele beitesesongen på innmark, eller enkelt og greit aldri er på beite, de står inne stort sett året rundt.

For storfebøndene er det, som for sauebøndene, ikke uten risiko at man sender dyr på utmarksbeite. Det er et stort ansvar som hviler på bonden når den største ressursen på gården går fritt aleine i marka, og mye kan skje. Her kan ny teknologi gjøre ansvaret og ikke minst sankinga på høsten lettere. Eirik Wallstad i Holmstaddalen har tatt i bruk utstyr som ikke bare hindrer dyrene fra å gå hvor de vil, men som også forteller hvor dyrene er til enhver tid.

Bøndene i Vesterålen er flinke til å utnytte utmarka, men det er fortsatt noen som kan bli flinkere. Både med tanke på ny teknologi og i solidaritet med de som mister titalls dyr til rovdyr andre steder i landet, er det lite som taler for at produksjonsdyr i Vesterålen skal være bare i fjøsen eller på innmark hele beitesesongen, når vi har den unike ressursen utmarka i regionen er.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse