annonse

Bladet Vesterålen mener | Rettigheter det er verdt å kjempe for

1. mai
1. mai: Her fra 2018-toget. (Foto: Inger Merete Elven)

Rettigheter som er kjempet fram, blir ikke nødvendigvis stående for evig. Men gode prioriteringer kan gi både velferd og utvikling, skriver Bladet Vesterålen i dagens lederartikkel.

  • Bladet Vesterålen

I år er det 100 år siden åtte timers arbeidsdag ble innført i Norge. I dag er den under press fordi det i framtida vil stå færre skattebetalere bak hver mottaker av offentlige ytelser. Statsminister Erna Solberg mener at det norske folket må forberede seg på lengre arbeidsdager for å finansiere velferdsstaten inn i framtida. Det forteller at dagens rettigheter og velferdssystem vil bli utfordret. Vi kan stå overfor vanskelige avveininger, men felles verdier må ivaretas på en måte som balanserer rettigheter, ytelser og ekstra innsats.

Flere av de som holdt taler i Vesterålen på arbeiderfolkets internasjonale kampdag sist onsdag hadde et felles budskap som mange kan stille seg bak: Det er over år kjempet fram rettigheter både i arbeidslivet og i privatlivets sfære, men de er ikke sikret til evig tid. I praksis betyr det at samfunnet må være forberedt på å ta gamle debatter på nytt fordi samfunnsendringer rydder grunnen for omkamper.

I regjeringa er det sterke krefter som ønsker å skrenke inn retten til fri abort. Et løsere lovverk som tillater korte arbeidskontrakter, og som gir bedriftsledere mulighet til å engasjere arbeidskraft uten å forplikte seg som arbeidsgiver, truer både arbeidstakerne, og indirekte arbeidstakernes privatliv. En stabil og fast inntekt er avgjørende for at man skal kunne sikre seg andre rettigheter i samfunnet, som egen bolig.

I Vesterålen har man allerede startet kampen for å beholde sykepleierutdanninga på Stokmarknes, og ikke minst lærerutdanninga på Nesna. Mange lærere og sykepleiere i Vesterålen har vitnemål fra nettopp disse utdanningene, og det at utdanningsløpene er desentralisert, har gitt mange mødre og fedre i barnefamilier mulighet til høyere utdannelse.

Flere av talerne på arbeidernes dag advarte mot ukritisk bruk av den markedsorienterte styringsmodellen New Public Management i offentlig sektor. Det er en betimelig advarsel. Denne tenkemåten legger premisser både når sykehustilbud og utdanningstilbud svekkes i distriktene. Når sykehus og høyere utdanning skal bli offentlig butikk, der tallene på bunnlinja spiller en større rolle enn samfunnsnytten, er det noe galt.

Ikke alt kan lønne seg i økonomisk forstand, men det betyr ikke at man skal legge ned disse tjenestene. Erna Solberg har rett i at de økonomiske handlingsrammene i tida framover vil være trangere enn hva de har vært. Det er også mange som hevder at Norge kan takke olja for velstanden vi har bygd opp. En skal selvsagt ikke underslå oljas betydning for velferdsstaten, men en må heller ikke glemme at mange av velferdsordningene vi nyter godt av idag, allerede var på plass før olja ble oppdaget lille julaften 1969.

Arbeiderbevegelsen fortjener bred anerkjennelse for å ha kjempet fram mange rettigheter, både i arbeidslivet, i privatlivet og for kvinnekampen. I dag er det tverrpolitisk konsensus om mange av dem. Andre vil sannsynligvis bli utfordret i framtida. Det vil kreve gode vurderinger rundt hvordan vi skal gi velferd og trygghet til innbyggerne. Historien har vist at gode prioriteringer kan gi både velferd og utvikling.

Kampen for rettighetene tar ikke slutt.

annonse