annonse

Bladet Vesterålen mener | Til himmels for fisken

: Aldri før har Norge fått så store inntekter av sjømaten i årets første kvartal. Her er skrei fra Langenesgrunnen, men det er laksen som drar lasset. (Foto: )

Mens Norge sprenger gamle rekorder for verdiskaping fra havet, må vi være bevisst på rollen, ansvaret og mulighetene som et land med unike ressurser langs kysten.

  • Bladet Vesterålen

På ti år er verdiskapingen fra norsk fisk og annen mat fra havet blitt doblet. I fjor passerte vi hundre milliarder kroner, ifølge ringvirkningsanalysen Sintef Ocean har laget for næringa. Den viser at sjømaten blir stadig viktigere for Norge.

Mens over 60 milliarder kroner ble skapt direkte fra fiskeri og havbruk, kom de siste 40 milliardene – nesten halvparten – fra næringsliv som leverer til dem. Mens verdiskapingen var på drøye hundre milliarder kroner, var selve produksjonsverdien nærmere det dobbelte.

I fjor skapte fisken og den andre sjømaten 29.000 årsverk. Ringvirkningene er beregnet til enda mer, hele 37.000 årsverk. Det betyr at havet ikke bare gir oss verdifulle ressurser, men også arbeid.

Tallene er imponerende, men noen vil skue tilbake til 1940, da vi hadde over 120.000 registrerte fiskere i landet. Siden er båtene og fangstmetodene blitt mer effektive og mer kostnadskrevende, og det har fått færre båter og fiskere som konsekvens. Næringa har endret seg fra å være arbeidsintensiv til kapitalintensiv.

I ei tid der færre har arbeidsplassen på båtdekket eller på kaia, kan næringene knyttet til havet stå i fare for å bli mindre synlige. Det man ikke ser, er lett å glemme.

Norge må være bevisst på rollen, ansvaret og mulighetene som et land med unike ressurser langs kysten. Framtidige generasjoner kan fortsette å høste av et reint hav. Det er skremmende å se hvordan torsken i Skagerrak er blitt utradert på få år fordi temperaturen i sjøen er blitt for høy for artene yngelen beiter på. Fisken vi skal leve av er ikke uberørt av verken klima eller andre miljøpåvirkninger. Vi kjenner også virkningen kjemikalier fra petroleumsproduksjon har på yngel, og man veit etter hvert en del om skremmeeffekt av seismisk skyting.

Fiskeressursene og arealene i kystsonen er fellesskapets eiendom. Private aktører får lov å utnytte dem til å skape verdier for egne selskap og for samfunnet. Det er helt naturlig å kreve at samfunnet regulerer tydelig slik at verdiene kommer særlig lokalsamfunn langs kysten til gode, og slik at det ikke skjer noen glidning mot privatisering av områder eller rettigheter. Regjeringas forslag til nytt kvotesystem vil blant annet la redere som har kjøpt kvoterettigheter beholde dem i 15 år ekstra, enda de har vært vel vitende om at fisken skulle falle tilbake til fellesskapet etter et begrenset antall år.

God forvaltning betyr å finne en balanse mellom lønnsomhet for private aktører og for samfunnet. Det krever bevisst kamp fra dem som ikke har kapitalen på sin side. Dersom man lykkes, kan norsk sjømatnæring vokse videre mot himmelen, til alles beste.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse