annonse

Bladet Vesterålen mener | Turistklubben og allemannsretten

RoyKvamme0407.JPG
Strandhogg: Mange vakre strender i distriktet frister til strandhogg. Her er Rotvær utenfor Lødingen. Bildet har ikke tilknytning til saka som diskuteres i lederartikkelen. (Foto: Roy Kvamme)

Når grupper tjener penger på å bruke andres utmark, tøye regelverket for overnatting og opphold, må man leite etter virkemidler for å regulere denne typen ferdsel, heter det i dagens lederartikkel.

  • Bladet Vesterålen

Bladet Vesterålen har fortalt om hvordan russiske padleturister bruker øyene blant annet i Hadselfjorden for strandhogg med organiserte grupper og blant annet legger igjen avføring etter oppholdene. Ett av selskapene som organiserer slike turer her, forklarer til Bladet Vesterålen at de fungerer som et slags «Uber» for kajakkturister, eller en turistklubb, snarere enn et tradisjonelt reiseselskap. Padlerne samles på egenhand, men kjøper seg plasser på ulike turer, blant annet i kajakk, der turistklubben organiserer reisa og leier ut utstyr. En talsmann for selskapet Klub Priklutsjenij sier at de forsøker å velge ubebodde steder til overnatting for ikke å forstyrre lokalbefolkningen og prøver å ikke leggge igjen spor etter seg.

Det er hyggelig at naturen vår er attraktiv og trekker til seg besøkende fra andre land. Samtidig reiser det nye problemstillinger. Når ei stor gruppe slår seg til i et naturområde som ei strand for flere dager og netter om gangen, for så å avløses av ei ny gruppe organisert av samme reisearrangør, er det ei hittil lite påaktet utfordring av allemannsretten i norsk utmark. Man legger beslag på et område på en måte som skaper en terskel for andre som kunne tenke seg å ferdes eller overnatte i naturperlen. Ofte skjer det altså over flere døgn. Praksisen er også en klar kommersiell utnyttelse av annen manns grunn.

Allemannsretten gir alle mulighet til å ferdes fritt på en hensynsfull måte i utmarka. Det inkluderer også å slå opp telt uten grunneiers samtykke, så lenge man ikke forstyrer beboerne og holder 150 meters avstand fra bebodde hus og hytter. Men man kan ikke slå seg til for mer enn to døgn uten tillatelse. For kortere tid kan man også dra opp båten på en strandstrekning i utmark.

Men når grupper tjener penger på å bruke andres utmark og tøye regelverket for overnatting og opphold, må man leite etter virkemidler for å regulere denne typen ferdsel. Alternativet dersom det griper om seg, vil være at allemannsretten blir undergravd, og at det oppstår krav om å innskrenke denne verdien som folk flest nyter godt av. Her kan allmenningens tragedie snart gjøre seg gjeldende dersom noen får ta seg til rette. Da skader det alle, også de som bruker marka hensynsfullt.

I første omgang vil det være et naturlig spørsmål for Visit Vesterålen, som forsøker å utvikle et bærekraftig reiseliv i regionen til beste for både grunneiere, næringsaktører, turister og lokalbefolkning. Det kan også være aktuelt å løfte utfordringen til et høyere nivå, men allemannsretten i seg selv er en juvél som må bevares – og ikke misbrukes.

annonse