annonse

Bladet Vesterålen mener | Ut på havet

Urolig hav
Urolig hav: Ørnbergan på Fjærvoll i Bø 15. februar 2019. (Foto: Bjornar Hansen)

Verden ser til havområdene, både for miljøvennlig matproduksjon og transport – og opprydding av gamle synder. Det gir havnasjonen Norge ansvar og muligheter.

  • Bladet Vesterålen

Havet er en fare. Stigende havnivå kan drukne storbyer og endre kystlinjer. Uvær kan sende et drivende skip mot katastrofe i fjæresteinene og kvele både sjøfugl og strender i plastskrot. Samtidig er havet et skattkammer. Vi henter allerede ufattelige mengder mat herfra, og kanskje er det bare en begynnelse.

Under FNs generalforsamling ble den årlige tilstandsrapporten om bærekraftig næringsliv lagt fram tirsdag. Et flertall av næringslivslederne mener næringslivet spiller en viktig rolle for å nå bærekraftsmålene. Likevel har knapt hver tredje toppsjef i de 1.500 selskapene som har svart på undersøkelsen, seg høye nok mål til at de faktisk vil bidra til å nå de internasjonale målene om bærekraft.

Kim Gabrielli, direktør i UN Global Compact Norge – FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, mener det er nødvendig å se samfunns- og klimaproblemer som businessmuligheter bedriftene kan tjene penger på. Organisasjonen har satt i gang en egen havplattform, der flere norske selskap, som Cermaq, DNV GL, Ulstein Group og Equinor er aktive. Målet er å ta havet sterkere i bruk for matproduksjon og transport, samtidig som man verner om og forbedrer miljøtilstanden i havet. I dag er 40 prosent av verdens havområder kraftig forurenset, fortsatt ifølge FN.

Norge som havnasjon har både et stort ansvar og store muligheter. Ansvaret ligger i å beskytte og bevare våre store havområder. Mulighetene ligger i å bruke havet både til å brødfø verden og redusere fotavtrykket fra transport av varer og gods. Balansen er ikke enkel å ivareta.

I fjor gikk 821 millioner mennesker gikk til sengs på tom mage. Selv om mye kan løses gjennom å ta bedre vare på maten som allerede produseres, vil det være nødvendig å finne ny tilgang på mat. Vi har forsynt andre utenfor våre egne grenser med fisk i tusen år. Oppdrettsnæringa har vokst fram de siste tiårene og er i sterk utvikling, samtidig som bærekrafta i oppdrettsproduksjonen er et gjentagende diskusjonstema man må ta på største alvor. Nå ser man også på mulighetene for å utnytte nye ressurser, fra bløtdyr til sjøplanter. Det kan gi verden økt tilgang på nødvendige proteiner og andre næringsstoffer, dersom man gjør det rett, forsiktig og forsvarlig. Her ligger store muligheter for norsk næringsliv, som kan trekke veksler på tunge kompetansemiljø innenfor både teknologi og mat.

Også i transportsektoren er mulighetene store til havs. Erfaringene har vist at det er mulig å få gods over fra vei til kjøl – ikke bare når man skal over Stillehavet og Atlanterhavet, men også mellom Norge og kontinentet. Næringslivet kan ta mulighetene i bruk, men myndighetene må legge godt til rette for at det skal skje, for man tar gjerne minste motstands vei.

Havnasjonen Norge har mye å gå på ennå. Men mye taler for at framtida er fuktig.

annonse