annonse

Det siste skjæret

Finnmarken
Finnmarken: Det nærmer seg jubileumsår for både gamle «Finnmarken», VDS og Richard With. Og for handelsprivelegiene til Stokmarknes. (Foto: Tor Johannes Jensen)

Står man overfor valget mellom realisering eller at «Finnmarken» kan bli stående under blikktak – eller gå til opphugging, er det kanskje lettest å leve med avdragene på ei ekstra 20 millioners utgift.

  • Bladet Vesterålen

Hurtigrutemuseet på Stokmarknes har passert ei lang rekke skjær i sjøen på vei mot etableringen av et vernebygg og et nytt museum som kan bli et landemerke i Nord-Norge. I fjor kom endelig statens siste, avklarende tilsagn om støtte. Da man i vår trodde det hele var på vei i havn, viste det seg at anbudene var så mye høyere enn de 115 millionene man hadde beregnet på forhånd at det setter hele det nye museet i fare.

Hadsel kommune er byggherre, mens Museum Nord ved Hurtigrutemuseet skal være leietager. Finansieringa av det nye museet er et skjørt byggverk med bidrag til investeringer fra staten, Nordland fylkeskommune og Hadsel kommune. Fylkeskommunen har signalisert at hvis man ikke er i gang i år, vil man trekke støtten, og korthuset vil kunne falle sammen.

Husleia fra Hurtigrutemuseet skal finansiere lån og avdrag – blant annet ved hjelp av tilskudd fra staten.

Etter at anbudene kom inn, var det klart at man manglet rundt 40 millioner kroner. Tidsfristen er kort, fordi Hadsel kommunestyre må gi klarsignal til byggestart i sitt møte nå i juni. Ellers står altså pengene fra fylkeskommunen i fare for å bli trukket tilbake.

En folkelig innsamlingsaksjon har så langt brakt til veie drøye 150.000 kroner. Det forteller om et engasjement, men er likevel rent faktisk en dråpe i havet. Viktigere for å nå målet er at Museum Nord har funnet å kunne betale en million kroner mer i årlig husleie. Det vil dekke inn halvparten av summen som manglet.

Likevel har Hadsel kommune ei hard nøtt å knekke. Den politiske ledelsen har gitt signaler om at man ikke har mer å bidra med. Det vil være tungt å bøye seg for de ubehagelige realitetene man nå står overfor. Men nå er man satt i en situasjon der det ser ut til å bli et være eller ikke være for vernebygget og framtidas hurtigrutemuseum, som man har arbeidet for i snart 20 år. Skulle det hele velte nå, vil det lett kunne bli et bittert svarteperspill om fordeling av skyld, og hva viktigere er – der de mulighetene man har tegnet og optimismen som er skapt – vil falle hardt til jorda. Står man overfor valget mellom realisering eller at «Finnmarken» kan bli stående under blikktak – eller gå til opphugging, er det kanskje lettest å leve med avdragene på ei ekstra 20 millioners utgift.

Det nye hurtigrutemuseet er beskrevet som et landemerke på linje med vikingmuseet på Borg, og et av de store trekkplastrene for reiseliv i landsdelen, med alt det måtte innebære av publikum, arbeidsplasser og ringvirkninger, også ut over Hadsel.

Når nå ballen ligger hos Hadsel kommune, er det nødvendig å vurdere hva man allerede har investert i Hurtigrutemuseet gjennom mange års arbeid, tilskudd og skapte forventninger – og hvilken verdi dette vil ha dersom man ikke gir prosjektet den siste farta det trenger for å komme trygt i havn. Man må også være klar over at det er her befolkning og næringsliv vil høste de fleste fruktene av det flotte museet som er skissert. Så må man forutsette at dette er det siste skjæret i sjøen.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.



annonse

annonse

annonse