annonse

Forliset

Nord
Nord: Troms og Finnmark ligger helt inntil Vesterålen. (Foto: Statens kartverk)

Alle parter vil tape på at man verken tar det lokale og regionale selvstyret eller identiteten alvorlig.

  • Bladet Vesterålen

Mandag var det folkeavstemning i Finnmark der befolkningen fikk mulighet til å si ja eller nei til det nye storfylket Finnmark og Troms, som skal dekke 25 prosent av Norges landareal, og vil bli mer enn fem ganger større enn Agder.

Det endelige resultatet vil antagelig være klart i dag, men stemmetallene som kom inn etter at valglokalene stengte mandag kveld, viste at over 90 prosent av deltagerne i valget har sagt nei. Deltagelsen i folkeavstemningen er lav. Ifølge NTB mener ordfører Stine Akselsen (Ap) i Lebesby at kommunalminister Monica Mæland (H) kan ha påvirket valgdeltakelsen negativt ved å si at finnmarkingenes stemme ikke spiller noen rolle.

Mæland har gjort det klart at hennes oppgave er å gjennomføre vedtaket Stortinget har gjort om sammenslåing. Det betyr at det må være Stortinget selv som eventuelt vil kunne stanse prosessen.

Det er langt større folkelig vilje til å lytte. To av tre nordmenn mener ifølge ei meningsmåling InFact har utført at Stortinget bør respektere finnmarkingenes røst i folkeavstemningen. Mindre enn to av ti mener stortingsflertallet ikke trenger å ta hensyn til folkeavstemningen.

Finnmark er spesielt og viktig i nasjonal sammenheng, med sin sikkerhetspolitiske rolle og grenselinja mot Russland, urfolk med eget språk og egne eiendomsforhold, og enorme arealer i tillegg til naturressursene på land og i havet. Det synes som mange utenfor fylket mangler forståelse for disse faktiske forholdene.

Regionreformen førte til en påtvunget prosess i nord, der forhandlingene mellom Finnmark og Troms ble preget av at Finnmark måtte forvente å bli diktert dersom man satte seg på bakbeina. Det er ikke flertall i fylkestinget for avtalen som ble forhandlet fram under stort press. Prosessen har forlist. Likevel opplever man å bli valset ned både av Stortinget, regjeringa og kjøttvekta hos den kommende ektefellen i Tromsø.

Motsetningen mellom sentrum og periferi har i årtier vært en grunnleggende del av norsk politikk. Her er konflikten også forsterket av motsetningen mellom elite og anti-elite.

I prosessen med det nordnorske storfylket kan det se ut som motsetningene er trukket til noe som ligner et bristepunkt. Det har flere dimensjoner. Den ene er maktkampen mellom det ressurs- og arealrike Finnmark mot storbyen Tromsø med universitetet, tunge offentlige forvaltningsmyndigheter og befolkningstyngde. Den andre er overstyringen fra Oslo mot en klar folkevilje i det nordligste fylket.

Alle parter vil tape på at man verken tar det lokale og regionale selvstyret eller identiteten alvorlig. Myndighetene vil tape legitimitet og tillit, og i nord er det skapt motsetninger som vil gjøre det svært vanskelig å leve videre i lag.

Mange i Nord-Norge ønsker å kunne arbeide sammen i viktige spørsmål. Men tvangssamlinga det legges opp til, vil ikke bidra. Så låst som saka er blitt, tilligger det Stortinget å ta til fornuft.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.



annonse

annonse

annonse