annonse

Hurtigruta, frøhvelvet og syndfloden

Frøhvelv
Frøhvelv: Svalbard Globale Frøhvelv. (Foto: Mari Tefre/Svalbard Globale Frøhvelv)

Det er alvor i Arktis. Og det kan resten av kloden få merke følgene av.

  • Bladet Vesterålen

Hurtigruta skal seile Nordvestpassasjen med det nye hybridskipet MS «Roald Amundsen» i 2019. Siden 2000 har flere skip dratt nytte av tynnere sommeris til å seile denne ruta mellom Europa og Asia.

På Svalbard må det globale frøhvelvet som ligger utsprengt i foten av Platåfjellet, bygges om for å kjøle ned inngangstunnelen. Her tar man vare på duplikater av frø fra hele kloden i tilfelle genbanker skulle gå tapt andre plasser i verden.

Begge deler er tegn på det som Aftenposten kaller et «totalt annet Arktis». Ennå ser man bare begynnelsen på endringene, ifølge klimaforskere. Det er mulig at global oppvarming kommer til å gjøre Nordvestpassasjen farbar i større deler av året, og i Platåfjellet har man opplevd at permafrosten ikke kom tilbake som ventet etter utbygginga av frølageret, på grunn av nye temperaturer og værforhold.

Man kan føre opp ei lang liste over endringer som har skjedd.

Oppvarminga har skjedd raskere i Arktis de siste årene enn noen periode tidligere siden 1900. Tykkelsen på sjøisen ble redusert med 65 prosent fra 1975 til 2012. Tida med snødekke er redusert, og permafrosten i Arktis tiner dypere om sommeren enn før. Smeltinga av sjøisen har også ført til at det er blitt mer enn 8.000 kubikk-kilometer mer ferskvann i de øvre lagene av det arktiske havet. Det er også hyppigere algeoppblomstringer, og utbredelsen av flere arktiske arter er endret.

Ingen region i verden opplever raskere temperaturøkning enn Arktis.

Arktisk råd har ifølge Aftenposten nettopp offentliggjort rapporten «Snow, water, ice and permafrost in the Arctic 2017», der mer enn 90 forskere fra alle arktiske land har bidratt. Konklusjonene er vidtrekkende for hele kloden. Ingen region i verden opplever raskere temperaturøkning enn Arktis.

Forskerne frykter at havområdene vil bli langt på vei isfrie i løpet av de neste tyve årene. Man veit lite om følgene av den nye balansen mellom ferskvann og saltvann i de øvre lagene av havet, men frykten er at den kan endre havstrømmene – blant andre Golfstrømmen, som vi er helt avhengige av langs kysten av Nord-Norge. Det kan påvirke også de store værsystemene, både på den nordlige halvkule – og så vidtrekkende som monsunen i det sørøstlige Asia.

Det er ikke grunn til å regne med at vi som lever nord for Polarsirkelen, om enn ikke i Arktis, kan leve upåvirket av de store endringene som skjer. Selv om man klarer å bremse utslippene av klimagasser, vil utviklingen fortsette ennå i lang tid. Men ennå er det knapt vilje til en grunnleggende omlegging av produksjon, forbruk og levemåte i vår del av verden.

«Etter oss kommer syndfloden,» skal Madame Pompadour ha sagt i det undergangspregede, men likegyldige franske hoffet før revolusjonen på 1700-tallet. Sitatet har saktens aldri passet bedre enn nå.



annonse

annonse

annonse