annonse

Kjære svigermor Marianne

Til minne om Marianne Andreassen
Til minne om Marianne Andreassen:

Det er fremdeles så uforståelig og ubegripelig, dette. Jeg tenker på deg hver dag, flere ganger om dagen, og du er med meg uansett hvor jeg går.

  • Minneord

Steder vi har vært sammen, ting vi har opplevd i lag. Små og store glimt av dette dukker opp hele tiden. Jeg vil at du skal være med meg – alltid.

Du har lært meg så mye. Du har lært meg å snu når det er nødvendig. Du har lært meg at det finnes noe godt i ALLE mennesker. Du har lært meg å tenke nøye gjennom det å snakke nedlatende om andre mennesker, og heller tenke på hvordan det er å «stå i deres sko».

Du lærte meg hva raus er ved å ta imot meg og min «bagasje». Du gjorde aldri forskjell på Adrian og Andrine. Adrian var glad i å være på Ørnhaugen sammen med deg og guttene. Når Andrine skulle til «Fanny» måtte favoritten «ægg og beik» være på menyen.

Møtet med deg og din familie lærte meg nærhet på en ny måte. Inderlig nærhet, en klem, ei hand å holde i – og det å bli pusket i håret. Så mange minner som er lagret i hjertet for alltid.

Du hadde en så inderlig latter, så vinnende vesen og var så vakker. Din tilstedeværelse var merkbar, og du tok plass.

Vi var absolutt ikke enige alltid, men vi lot det være «langfred» som du så fint sa det – med et glimt i øyet. Det var gjerne din vei eller ingen vei. Ei myndig lita dame på høyhælte sko. Du hadde slik respekt med deg.

Du var veldig opptatt med ditt, din lidenskap til fjell og mark, jobben din med ungdommen og ditt engasjement langt ut over landegrensene.

Når du hadde et lite ledig øyeblikk kom du innom på besøk, som et friskt pust, men også med formanende og velmente ord og råd til oss alle.

Selv om du var mye ute på reise og mye på jobb, visste vi at du la alt til side og var der for oss om ting ble vanskelig.

Når du inviterte oss alle på middag, var det viktigste for deg å samle dine, ikke hvor pent bordet var dekket eller om kaka ble mislykket nok en gang. Du satte deg sjelden ned sammen med oss, men svinset rundt oss med påfyll, latter og smil.

Jeg beundret deg mang en gang, alt du fikk til. «Man blir ikke syk av kjærlighet,» sa du til meg når jeg mente du hadde for mye på timeplanen både på jobb og privat, og jeg i beste mening mente du burde ta litt vare på og sette av tid til deg selv. Jeg skulle ønske du satte av mere tid til deg selv, Marianne <3.

Det å ha mistet deg er ubeskrivelig vondt. Likevel kan jeg hente fram mange morsomme ting du gjorde og le godt av dem.

Jeg er så takknemlig for de 21 årene jeg skulle få lov å være en del av ditt liv. Alt du har lært meg skal jeg prøve så godt det lar seg gjøre å etterleve.

Skulle så inderlig ha ønsket at jeg og resten av familien kunne fått feiret 60-årsdagen din sammen med deg i dag 7. juli.

Slik skulle det ikke bli.

I takknemlighet og inderlig kjærlighet.

Din svigerdatter

Laila Johanne

Andrine Helén Adrian Johan

Kim André

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.



annonse

annonse

annonse