annonse

Mer laks hos Holmøy

: Illustrasjosnfoto (Foto: )

Bør man ved framtidige salg av oppdrettstillatelser sette vilkår som bidrar til å sikre bosettinga langs kysten? Det bør være mulig, dersom den politiske viljen er tilstede.

  • Bladet Vesterålen

Eidsfjord Sjøfarm har i to runder i år kjøpt oppdretts-konsesjoner for tilsammen 189 millioner kroner. Investeringa innebærer at selskapet får tillatelse til å ha mer laks i sjøen, og slik kan øke produksjonen sin.

Med det siste oppkjøpet har Holmøy-selskapet økt produksjonstillatelsen sin med 14–15 prosent, og selskapet regner med at dette skal styrke effektiviteten og kapasitetsutnyttelsen i det produksjonsapparatet selskapet allerede besitter. Det innebærer at man ikke trenger mer utstyr, heller ikke flere lokaliteter, men derimot kan det bli aktuelt å ansette noen flere mennesker.

Mer laks i sjøen styrker selskapets virksomhet på mange måter, og det er betryggende å se et lokalt eid selskap som ønsker å satse lokalt og tenker langsiktig. Det er til forskjell fra det vi har erfaring med når den internasjonale storkapitalen overtar laksekonsesjonene, slik som i tilfellet med Cermaq i Alsvåg. Da staten solgte aksjene til Mitsubishi ble beina med ett slått bort under drifta ved lakseslakteriet i Alsvåg, til fordel for ei ny storinvestering i Steigen. Fortsatt har man lagt beslag på de attraktive og fåtallige lokalitetene – men ringvirkningene ser man fint lite av.

På samme måte som fiskerne utnytter fellesskapets ressurser og av den grunn også forventes å bidra med noe til befolkninga som bor langs kysten, kan de samme grunnleggende vilkår knyttes til laksekonsesjoner. Så langt har ikke staten vært villig til å knytte vilkår til slike konsesjoner, men debatten om hva samfunnet skal ha igjen for bruken av fellesskapets ressurser har gått lenge.

Sett fra Vesterålens ståsted kan man i alle fall ikke underslå den betydninga lokalt eierskap til konsesjoner har for ringvirkningene på land. Lokalt eierskap har medført store investeringer i slakterier og filetanlegg flere steder i regionen. Laksenæringa har på den måten sikret sysselsetting for et betydelig antall ansatte. Det er bare å se trafikken hver morgen til Børøya for å se lakseeventyrets betydning for regionen.

Med slakterier og filetlinjer kommer også transportbehov både til sjøs og langs vei, behov for pallefabrikker og kassefabrikker og mye mer. Det er vanskelig å se for seg disse ringvirkningene uten det lokale eierskapet. Og laksens betydning er om mulig enda større i Bø, der en annen familiebedrift skaper sysselsetting med utgangspunkt i laksen.

Om man sammenligner med vilkårene som forsøksvis er stilt i fiskerinæringa, med varierende hell, er det kanskje ikke lett å se for seg hvilke krav som skulle stilles i laksenæringa. Men dersom den politiske viljen er til stede, kan man ved framtidige salg av oppdrettstillatelser også bidra til å sikre bosettinga langs kysten.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.



annonse

annonse

annonse