annonse

På rett vei, men ikke i mål

Lærlinger: Illustrasjonsfoto (Foto: Inger Merete Elven)

Sortland går foran med et godt eksempel.

  • Bladet Vesterålen

I fjor fikk 1.319 yrkesfaglige elever i Nordland læreplass. Det betyr at tre av fire søkere fikk plass, og det er det høyeste tallet siden man begynte å måle for seks år siden. Andelen er litt høyere enn på landsbasis, men det er framskritt å spore over hele landet.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er fornøyd, men viser til at man ikke er i mål før alle får læreplass som gjør dem i stand til å fullføre utdanninga. Det er viktig både for næringsliv, velferdstilbud og lokalsamfunn på flere plan at det kommer nye fagarbeidere ut i arbeidslivet. Blant annet anslår Statistisk Sentralbyrå at det i løpet av de neste 15 til 20 årene vil være en mangel på 35.000 helsefagarbeidere i Norge.

Regjeringa bidrar med å øke lærlingetilskuddet og kreve at bedrifter som vil ha offentlige anbud også tar inn lærlinger. Tilsvarende krav stilles i flere kommuner, også i vårt distrikt.

Man er på rett vei.

Kanskje er det tid for å evaluere den norske modellen grundig og vurdere om man kan nå målene om at flere skal fullføre yrkesfag-utdanninga dersom man organiserer den annerledes?

Sortland kommune gikk ut før jul og signaliserte at man ønsker flere søkere til sine lærlingeplasser. Kommunen har læreplasser både innenfor helsearbeiderfaget, barne- og ungdomsarbeider og IKT-fag – faktisk flere enn interesseorganisasjonen KS ber om. Også andre kommuner i distriktet er bevisst på sitt ansvar og de gode rekrutteringsmulighetene som ligger i å tilby lærlingeplasser. Også i bygg- og anleggsbransjen i Vesterålen er man opptatt av å tilby læreplasser for å rekruttere framtidas fagarbeidere.

Det hører med til saka at den norske modellen for utdanning av fagarbeidere kan bidra til frafall. Man kan vise til Tyskland, der man integrerer den praktiske lærling-delen sterkere i utdanningsløpet, med teori og praksis hand i hand, ikke ulikt ordningen i Norge før daværende utdanningsminister Gudmund Hernes (Ap) reformerte utdanninga med skarpt skille mellom teori-år og praksistid. Da startet lærlingen ute i bedriften og fikk et bilde av hvordan teorien hørte heime i forhold til det praktiske arbeidet. Man slapp også å bryte den naturlige kontakten med det lokale næringslivet. Kanskje er det tid for å evaluere den norske modellen grundig og vurdere om man kan nå målene om at flere skal fullføre yrkesfag-utdanninga dersom man organiserer den annerledes?

Samtidig må man fortsette å arbeide for at næringsliv og offentlige virksomheter skal se verdien og mulighetene lærlingene representerer, slik blant annet flere av kommunene våre gjør.