Vesterålen kommer langt dårligere ut enn naboregionene når Nordland fylkeskommune fordeler penger til kulturfestivaler. Statistikk Kultursamarbeidet i Vesterålen har utarbeidet, viser at Vesterålen basert på innbyggertall, får under ti prosent av festivalstøtten. Lofoten og Ofoten får til sammenligning henholdsvis 28 og 19 prosent av midlene.

Nå er det selvsagt ikke slik at støtten utelukkende skal fordeles etter geografi og folketall. Kvalitet og opplegg for den enkelte festival, må nødvendigvis spille inn. Poenget er bare at det ikke med rimelighet kan hevdes at kvaliteten er dårligere for festivalene i Vesterålen enn i naboregionene.

Det framstår et misforhold mellom regionene, et misforhold som også tidligere er påpekt fra Vesterålen. Sett over tid virker det nærmest som om kultur- og festivalaktiviteten i Vesterålen av Nordland fylkeskommune oppfattes som for omfattende. Det virker nesten som det fra Bodø er foretatt endringer i kriteriene, etterhvert som Vesterålen har utviklet nye arrangementer som i utgangspunktet har vært tilskuddsberettiget.

For få år siden var det mange «dagan»-arrangementer i regionen. Enkelte rynket på nesen av disse lokalt forankrede tilstelningene, og blant andre Lødingen- og Øksnesdagan har opplevd manglende fylkeskommunal støtte. Det bidro til å stikke kjepper i hjulene for videre naturlig utvikling. Generelt virker det som fylkeskommunen i sine kriterier for festivalstøtte ikke tar inn over seg at arrangementer som favner bredden i lokal aktivitet, er grunnmuren for å løfte og spisse festivaler som også trekker inn krefter utenfra. Regionalt eierskap og arrangementskorps på tvers av kommunegrensene, er realiteten for flere av dagens festivaler i Vesterålen.

Sommer-Melbu, Reginedagan, Rock mot Rus og Sortland jazzfestival, er eksempler på lokal mobilisering kombinert med høy kvalitet og nasjonalt og internasjonalt innhold. Arrangementene skal ikke settes opp mot verken Lofoten internasjonale kammermusikkfestival eller Vinterfestuka i Narvik. De står alle på egne bein, og symboliserer bredde og kvalitet ved festivaler i Nordland.

Det ville være rimelig å forvente at fylkeskommunens festivalstøtte gjenspeilte dette. Det blir feil når fylket med sine tildelingskriterier ikke treffer virkeligheta. Når kartet ikke stemmer med terrenget, er det kartet og ikke terrenget det er feil ved. I dette tilfellet betyr det at tildelingskriteriene må gjennomgås og kvalitetssikres. Det må ikke bli slik at det skapes et inntrykk av at en festival hadde fått støtte dersom den bare ble arrangert et annet sted enn i Vesterålen.