I flere kommuner har det vært debatt om hvem som er best til å drive barnehage – offentlige eller private aktører.

I Hadsel kommune har debatten vært særlig intens i kjølvannet av at det politiske flertallet har ønsket privatisering av den offentlige Stokmarknes barnehage. Det ble tidlig antydet at der fantes en aktuell privat aktør, og i gårsdagens Bladet Vesterålen sto brødrene Wedding fram med sine planer om en barnehage på Lillebørøya med 200 plasser.

Her i regionen vil en slik barnehage være noe nytt; ingen barnehager i regionen er i nærheten av et slikt antall plasser. Likevel er det erfaring med forholdsvis store barnehager, blant annet i Sortland, og erfaringene er gode. Selvsagt er det utfordringer med å knytte personalet og barna sammen, og med å skaffe oversiktlige miljø der både barn og foreldre kan føle seg «heime». De er likevel ikke uoverkommelige.

Erfaringene med private barnehager i regionen er heller ikke negative. Private barnehager har like godt omdømme blant foreldre som offentlige, og det fins både fordeler og ulemper med begge typer eierskap.

Hovedproblemet med privat eierskap oppstår i det øyeblikk formålet er å berike eierne. Hver krone som går til utbytte ville blitt brukt bedre i barnehagen, dersom målet var å skape en god hverdag for ungene. Her ser vi en åpenbar konflikt.

At barnehagen på Lillebørøya kan bli møtt med skepsis er ikke uventet. En stor barnehage har andre utfordringer en en liten. Men gode utearealer, ei bygning med muligheter og eiere som har midler til å bygge en god barnehage, gjør at man er et langt stykke på vei.

Det er bare å håpe at det fins barn nok til å fylle plassene, og ønske både eiere og drivere lykke til!