På avsluttende eksamen i matematikk for andreklassinger i videregående skole fikk 78 prosent av elevene karakteren tre eller dårligere. Snittkarakteren på 2,5 regnes som svært lav. Tre av ti elever fikk stryk, ifølge VG.

Tallene kommer fram i Utdanningsdirektoratets rapport om forhåndssensuren i matematikk for andreklassinger i videregående skole. Her er rundt 750 eksamensbesvarelser trukket ut, og skal gi et godt bilde av totalresultatet.

Matematikk er langtfra det eneste viktige skolefaget. Men mye tyder på at det gjennom mange år var for lavt prioritert. Økt satsing de siste årene kan se ut til å ha gitt noen resultater. Likevel virker det ikke som man er kommet helt i havn.

Norsk skole har hatt et heseblesende reformtempo gjennom et par tiår. Daværende utdanningsminister Gudmund Hernes’ Reform ‘94 for den videregående skolen og Reform ‘97 for grunnskolen har fått kritikk for å fjerne mye av det praktiske innholdet i skolen og konsentrere innholdet ensidig om teori. Det rammet naturlig nok de praktisk rettede utdanningene sterkt.

Svake resultater i internasjonale sammenligninger av kunnskap i skolen, førte til økt satsing på kjernefag som norsk, matematikk og engelsk etter 2000. Det har så vært supplert med økt vekt på fysisk fostring og aktivitet.

De siste årene har norsk skole omsider klatret noe i de internasjonale undersøkelsene. Det er likevel vanskelig å si at skolen har funnet formen.

Etter Kunnskapsløftet i 2006 har forskjellene mellom rike og fattige barn blitt oppsiktsvekkende mye større, både når det gjelder toppkarakterer og vitnemål med hull i. Andelen som går ut av grunnskolen uten å få karakterer i alle fag, er nesten doblet, og barn fra familier med lav utdanning og inntekt er overrepresentert, ifølge Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Det er ingen ønsket utvikling.

Mye tyder på at kompassnåla i norsk skole er rammet av en magnetisk storm, og virrer i alle retninger. Norsk skole trenger å få peilet ut en mer langsiktig kurs, som kan vise seg holdbar over tid.

Det handler ikke om å innføre en puggeskole, og ikke om å sette barnehagebarn på skolebenken, men om å skape et fundament som kan gi alle norske barn grunnleggende og solid kunnskap å ta med seg inn i kompetansesamfunnet.