Inge Berg og Holmøy-rederiet signaliserer at de kan være interessert i overta Akers trålerrettigheter og forpliktelser til Melbu-samfunnet. En slik interesse er selvsagt lett å vise, all den tid rettighetene ikke er til salgs.

Akers utspill om nedleggelse på Melbu har satt sinnene i kok. Selskapet forsøker å bli kvitt forpliktelsene som er knyttet til rettighetene, og alle skjønner at slike forpliktelser kan virke tyngende.

Utspillet fra lokale aktører har trolig små muligheter til å komme helskinnet gjennom den prosessen som nå pågår. Likevel er det interessant.

Først og fremst er påminnelsen om regionens avhengighet av et trålermiljø svært nyttig. Regionen har over tid opplevd å miste viktige deler av trålerflåten, og dette har uten tvil gjort det vanskeligere for andre å fort­sette sin virksomhet. Næringa blir lett usynlig om ikke trålermiljøet er stort nok. Båtenes aktivitet skjer langt til havs, og rekruttering har vist seg utfordrende.

Selskapenes betydning for lokalsamfunnet er også vanskeligere å få øye på, når havnene ligger bak høye gjerder og filetanleggene forsvinner.

Det Knut Roald Holmøy kaller et trålermiljø kalles klynger eller cluster i andre bransjer. Poenget er det samme – flere aktører i samme bransje bidrar til å styrke hverandre, ikke det motsatte.

At regionen så enstemmig kjemper mot Akers ønske om å kvitte seg med forpliktelsene bør veie tungt for en fiskeriminster som i dag besøker Melbu. Og at lokale, kompetente aktører sier de er villige til å ta på seg forpliktelsene Aker vil kvitte seg med, bør også tillegges vekt.

Om ikke Aker får det til, har vi andre som både kan og vil.