Halvparten av norske foreldre sparer barnetrygden til barna blir større. Det har fått Venstre til å ønske seg endringer i ordningen.

Den norske støtten til foreldre er mangfoldig. Betalt fødselspermisjon til mor og far, maksimalpris på barnehageplass og lovfestet rett til slik plass er bare noen av ordningene. Barnetrygden er en viktig del av dette bildet, og sikrer et ekstra tilskudd til barnefamiliers økonomi.

At ordningen er utformet slik at alle med barn får pengene, sikrer også at alle som virkelig har behov for pengene får dem. Partiet Venstre synes imidlertid å ha misforstått noe vesentlig når det å spare pengene er blitt ensbetydende med at man ikke har behov for dem.

For det første er sparing i seg selv ikke negativt. For det andre er det sannsynlig at en stor del av foreldrene sparer pengene nettopp til barna. Og når boligprisene stiger til himmels, samtidig som bleieprisene faller, kan det være at barna har mer behov for pengene når de skal ut på boligmarkedet enn når de ligger på stellebordet.

Vurderingene er det selvsagt foreldrene som foretar, men Venstre bør holde seg for gode til å gripe inn i foreldres valg i så henseende. Graderes barnetrygden etter foreldres inntekt, vil man også kunne oppleve at barnetrygden motvirker ønsket om høg yrkesdeltakelse blant kvinner. Argumentene for å beholde barnetrygden universell, er så mange at det nok uansett ikke er aktuelt å gjøre endringer i ordningen.

Mer interessant er innspillet om å øke barnetrygden etter antall barn under 18 år i familien. Å løfte barn ut fra fattigdom og samtidig sørge for utjamning av sosiale forskjeller bør være de viktigste begrunnelsene for barnetrygden.

Gjennom å øke barnetrygden etter antall barn, kan man sikre at en målrettet støtte når familiene med størst behov.