annonse

Kjære foreldre, bruk den nye mobbeloven

: Elin Dragland (Foto: )

– De siste ukene har vi i media kunnet lese grelle historier om mobbing i sortlandskolene, og spesielt på Holmstad skole. For noen år siden var jeg også en fortvilet mamma som så at datteren min visnet på grunn av mobbing. Her er noen råd til deg som er i samme situasjon.

  • Meninger

Da familien min var midt oppi vår mobbesak stod vi alene mot et system som benektet og ikke ville ta ansvar. Jeg kjenner mobbesakene fra Sortlandsskolen kun via media, men ser at kommunen har høye mobbetall i den siste Elevundersøkelsen. På 7. trinn svarer hele 13 prosent av elevene i kommunen at de opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Gjennomsnittet nasjonalt er 7,2 prosent for samme trinn. De siste ti årene har jeg engasjert meg i frivillig arbeid mot mobbing, gitt råd til familier og holdt foredrag om hvordan vi best forebygger og stopper mobbing. Jeg håper noe av min erfaring og kunnskap kan være nyttig for foreldre som er usikre på hvordan de skal gå frem for å få hjelp.

Det viktigste foreldre kan gjøre er å bruke den nye mobbeloven som beskriver elevers rett til et trygt og godt læringsmiljø. Den heter opplæringsloven §9a3, og skal sikre at alle barn blir tatt på alvor når de sier fra om mobbing. Merk deg spesielt at det er elevens egen opplevelse av hvordan han/hun har det som er avgjørende, ikke hva lærer, rektor eller oppvekstsjef Erik Strand måtte mene, tro eller påstå. Det er rektors lederansvar å sørge for at barnet ditt har det trygt og godt på skolen. Og det er kommunen som arbeidsgiver, som har ansvaret for at rektor tar dette på alvor. Ifølge mobbeloven er alle ansatte på skolen og SFO pliktige å følge med, undersøke, gripe inn, sette inn tiltak, varsle og dokumentere i mobbesaker.

Be om en aktivitetsplan

Ta kontakt skriftlig med skolen hvis du er bekymret for at sønnen eller datteren din ikke har det bra der. Beskriv saklig hva som har skjedd, når det skjedde og hvorfor du er bekymret. Be om at skolen lager en aktivitetsplan. Den skal beskrive hvilke tiltak de vil iverksette, målene med dem og hvor lenge de skal virke før de evalueres. Barnet ditt har krav på å bli hørt i denne prosessen. Merk deg at skolen ikke bare skal sette inn tiltak mot den som plages, men også mot den som mobber og elevgruppen som helhet. Det er en av lærdommene fra mobbedommene mot kommuner de siste årene.

Det er viktig at all kontakt med skolen er skriftlig. Da blir det tydeligere for begge parter hvordan saken skal løses. Be om referat fra møter med skolen, og send alltid mail etter telefonsamtaler der du beskriver hva dere har blitt enige om. For både skole og foreldre er det en stor fordel at saken beskrives godt skriftlig fra starten. Da løses den gjerne raskere. Hvis saken drar ut i tid vil begge parter trenge god dokumentasjon av prosessen.

Klag til Fylkesmannen

Skolen har en frist på en uke til å lage en aktivitetsplan fra du klager. Hvis de ikke gjør det, kan du klage til Fylkesmannen i Nordland. Rådgiverne der skal hjelpe deg videre i saken, fatte enkeltvedtak og sørge for at skolen lager en aktivitetsplan. Hvis de første tiltakene ikke virker, har du krav på at skolen gjør nye tiltak helt til barnet ditt opplever å ha et trygt og godt skolemiljø. Vær tydelig på at du ønsker forskningsbaserte tiltak som virker godt mot mobbing. En vanlig feil mange skoler gjør er å snekre sammen tiltak som i beste fall har null effekt. I verste fall gjør de situasjonen verre for den som plages, slik vi opplevde i vår datters mobbesak. Skolen skal innhente ny kompetanse på tiltak som virker hvis de ikke har dette. Dersom du er usikker i prosessen kan du også be om hjelp og støtte fra Mobbeombudet i Nordland. Hvis saken ikke løser seg og du ikke er fornøyd med hjelpen fra Fylkesmannen, kan du klage saken inn til Utdanningsdirektoratet.

Skolebytte kan hjelpe

For datteren min ble det et godt valg å bytte skole, selv om det er veldig urettferdig at det er den som plages som tvinges til å bytte. Mange elever opplever at mobbingen stopper ved skolebytte. Hvis saken drar ut i tid og barnet ditt får det verre, anbefaler jeg å vurdere det. Du har fortsatt krav på at klagesaken behandles ferdig hos Fylkesmannen. Den nye loven presiserer at det er den som mobber som skal bytte skole hvis alt annet er prøvd, men dette skjer svært sjelden. Dette tiltaket vil neppe hjelpe på skoler som har store utfordringer med skolemiljøet. Det har åpenbart Holmstad skole når nesten halvparten av 7. klassingene, ifølge Elevundersøkelsen, sier de blir mobbet. Ifølge forskning må mobbing forstås, forebygges og behandles som et problem som handler om hele elevgruppen.

Kan ikke løse et problem man benekter

Elevundersøkelsen er det viktigste verktøyet vi har for å måle mobbing i norske skoler. Sortland kommune kan ikke vri seg unna negative mobbetall, de står der svart på hvitt. I tillegg kommer erstatningssaken som en tidligere elev ved Holmstad skole har reist mot kommunen. Detaljene fra denne saken har rystet selv de mest hardhudete. Det er skammelig, men ikke uventet at oppvekstsjef Erik Strand møter kritikken med å si «at han ikke mener mobbing er et særskilt problem ved kommunens skoler». Det er det motsatte av å ta mobbing på alvor, og akkurat slik reageres det i kommuner i hele landet. De viktigste grunnene til at vi ikke kommer mobbing til livs handler om holdninger hos de voksne og at grove brudd på opplæringsloven §9a3, knapt har fått konsekvenser. De nylige mobbedommene mot kommuner signaliserer at denne tiden er forbi, og nye dommer om erstatning vil grave dypt i flere skrinne kommunekasser.

I siste instans er det kommunepolitikerne som er de øverste ansvarlige for skolemiljøet i Sortland kommune. Jeg har et budskap til dere: Det er nok benektelser nå! Ta ansvar og erkjenn mobbeproblemene i skolen. Brett opp ermene og løs dem i samarbeid med ansatte og foreldre. Bare slik kan elevene komme noenlunde helskinnet gjennom tretten års lovpålagt skolegang.

For mobbing er verken mystisk eller uløselig, men fullt mulig å stoppe hvis de voksne bare vil.

Elin Dragland,

kommunikasjonsrådgiver og foredragsholder

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.