annonse

– Kutt innen psykisk helse og rus, gir høyere terskel for å få hjelp

MBH_6876_Cropped
MBH_6876_Cropped: Illustrasjonsfoto. (Foto: )

Dersom det blir reduksjon på antall stillinger er vi bekymret for hvilke konsekvenser det vil få, det begrunner vi ut fra følgende:

Sortland har over år brukt overføringene fra staten slik de var tenkt og har bygd opp en solid tjeneste. Kommuner som ikke har gjort det vil ligge lavere på antall årsverk. Dette kan være årsak til at vi kommer «dårligere» ut på for eksempel Kostra-statistikk.

Kort beskrivelse av tjenesten:

Avdeling for psykisk helse og rus består av fem «avdelinger»: samtale, dagsenter, miljø, rustjeneste og bofellesskap. Vi har et sterkt fagmiljø hvor de fleste har videreutdanning innenfor fagfeltet.

I tillegg til individrettede samtaler og miljøterapi, har avdelingen i mange saker ansvar for koordinering av tjenester som å sørge for at brukere med alvorlige og langvarige lidelser får nødvendige tjenester hos Nav, fastlege, VOP (Voksenpsykiatrisk poliklinikk), hjelper til med å skaffe egnet bolig – altså sikre helhetlig oppfølging og god samhandling mellom de ulike tjenestene. Avdelinga har og over flere år tilbudt kurs og undervisning for grupper, nevnes her kurs i depresjonsmestring (KID), angstmestring (KIA), foreldreveiledning (KOS – i samarbeide med Helsestasjonen). Vi har og årlig undervisningsopplegg på Sortland VGS – tema psykisk helse og rus. Avdelinga har også hatt og har et ønske om å kunne være lett tilgjengelig i situasjoner hvor det kreves rask hjelp, for eksempel når foreldre ber om råd/veiledning om sin ungdoms rusbruk.

I forbindelse med statlige føringer har kommunene allerede fått oppgaver overført fra spesialisthelsetjenesten. Fra 1. januar 2019 er det oppstart av pakkeforløp ved psykisk helse og rus. I den forbindelse vil det komme ytterligere krav til kommunen.

Fakta og statistikk

Hittil i år har tjenesten fått cirka 200 henvisninger. Det er nå over 70 personer på venteliste og vi har måttet gi beskjed om inntaksstopp til legekontoret.

Vi har over år hatt større arbeidsmengde enn kapasitet. For å hjelpe flest mulig har vi valgt å nedprioritere papirarbeid til fordel for kontakt med brukere. Vi har nettopp hatt tilsyn fra Fylkesmannen i Nordland, vi vil få avvik på at vi er for dårlig på å dokumentere de tjenester som er gitt. Det innebærer at vi fremover må bruke mer tid på saksbehandling og dokumentasjon.

Folkehelseprofilen for 2018 viser at Sortland ligger signifikant dårligere an enn landet som helhet på en rekke områder som gir økt risiko for utvikling av psykiske lidelser og rusproblemer. Eksempler er psykiske helseproblemer, noen somatiske helseproblemer, sårbare familiestrukturer, ungdom som ikke trives i lokalmiljøet og som ikke er med i fritidsorganisasjoner, frafall i videregående skole.

Ungdata 2017 fra Sortland ungdomsskole viser at vi kommer dårligere ut på en rekke områder enn landet som helhet. 26 prosent sier de føler seg ensomme ukentlig. 15 prosent oppgir at de blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysning av andre unge på skole eller i fritida. 29 prosent sier de har deltatt i slåsskamp i løpet av det siste året. Depressive symptomer er også utbredt, i større grad hos jenter enn hos gutter.

Når det gjelder Sortland videregående skole viser tall fra ungdataundersøkelse at hver tredje elev føler seg ensomme. Når det gjelder illegale rusmidler kommer det fram at 27 prosent av elevene siste år er tilbudt hasj og 12 prosent oppgir å ha brukt hasj siste år. Dette er svært bekymringsfulle tall for Sortland kommune.

Konsekvenser

Dersom det blir nedskjæringer i avdeling for psykisk helse og rus, vil det få konsekvenser på flere områder ved at terskelen for å få hjelp blir høyere. I tillegg vil det bli nødvendig å vurdere kapasitet til gjennomføring av de ulike ikke lovpålagte tilbudene vi i dag gjennomfører. Eksempelvis deltakelse i samarbeidsfora på systemnivå, veiledning eksterne tjenester, KID/KIA/KOS kurs, med mer.

– Lengre ventetid.

– Mindre forebyggende arbeid.

– Kutt i tjenestetilbud kan medføre skjevutvikling hos ungdom med risiko for kronifisering.

– Mindre kommunalt tilbud vil gi økt press på pårørende i form av bekymringer, slitenhet og økt helserisiko.

– Oppfølging av brukere med alvorlige og langvarige lidelser vil bli redusert. Det øker risiko for dårligere livskvalitet og akutt-/tvangsinnleggelser

Samfunnsøkonomiske konsekvenser

– Lengre tid for folk å komme seg tilbake i arbeid ved sykemelding

– Økt belastning på øvrige kommunale tjenester som bl.a. fastlege, hjemmesykepleie, NAV, barnevern.

– Økning antall uføretrygdede, økt behov for økonomisk sosialhjelp

Tina Sørensen,

Bjørn Pedersen,

plasstillitsvalgte, avd. psykisk helse- og rus, Sortland kommune

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.