annonse

Leserbrev | Er det «kvalitet i skolen» å legge ned bygdeskolene i Sortland?

: Maurnes skole. (Foto: )

Rådmannens forslag til ny skolestruktur i Sortland går ut på å legge ned samtlige bygdeskoler/grendeskoler i kommunen. Man ser for seg to store barneskoler, en på Strand og en på Sortland. Hovedargumentet for forslaget er begrepet «kvalitet i skolen». For oss gir dette signaler om at de skolene som foreslås nedlagt ikke holder de ønskede kvalitetskrav som man kan forvente av en skole. Vi vil her som klubb komme med noen tanker rundt forslaget og mulige konsekvenser.

Dersom en leser forslaget til kommunedelplanen finner man en del svartmaling av det man kan betegne som småskoler og et malt glansbilde av storskoler; store, flotte nybygg med læringsunivers, faglig tyngde blant pedagogisk personale og nyutdannede spesialister direkte fra lærerskolen som kommer strømmende til kommunen. Det faglige miljøet på skolen vil være, ja, vi har nesten ikke ord. I følge planen lagt frem kan vi bare tenke oss hvor flott og fantastisk dette vil bli. Glade barn og høyt læringstrykk. Lite mobbing og økt trivsel. Dette er i alle fall det inntrykket en sitter igjen med etter å ha lest kommunedelplanen, et inntrykk av at det er kun storskole som duger dersom det skal være kvalitet i skolen. Kommunedelplanen bærer preg av å være et «bestillingsverk» som ensidig favoriserer store skoler.

For utenforstående kan det oppfattes som om dagens skolevesen i kommunen er preget av lav kvalitet. Dette er ikke tilfelle. Vi har selvsagt skolebygninger som kunne vært bedre, men kvalitet i skolen er mye mer enn det. Det handler ikke bare om faglig utbytte, men også om trygghet, identitet, holdninger og relasjoner til voksne og medelever. Vi som har vårt virke ved en av de mindre skolene i Sortland føler oss «snakket ned» av de over oss. Argumentasjonen er preget av at stort er bra, lite er dårlig. Det vises til ensidig forskning som viser mange fordeler med skolesentralisering og alle ulempene med en desentralisert skolestruktur. Det er også uttalt i folkemøter fra kommunens skoleledelse at Maurnes skole har et «drastisk fall i elevtallet». Dette er direkte feil. Det spres et feilaktig rykte om at folk forlater bygdene og helst vil til sentrum. Maurnes skole har i mange år hatt og har fortsatt et stabilt elevtall på cirka 70 elever, og det er ingenting som tyder på at vi får færre elever i årene som kommer. Skolen får tvert imot økt elevtall fra neste skoleår.

Det er mye forskning på små skoler vs. store skoler. Likevel gir ikke all denne forskninga noe entydig svar om hvilket alternativ som er best. Du finner den forskninga du vil ha. Det bærer kommunens plan preg av. Vi ønsker å vise til Solstad som er seniorforsker ved Nordlandsforskning og er en av nestorene innen skoleforskning her til lands. Han har blant annet sett hva som skjer i bygder der skolene blir nedlagt, og ikke minst: Han har gjort det i Nordland og i kommuner som kan sammenlignes med Sortland. Seniorforskeren uttaler i Utdanningsnytt at det ofte skapes et bilde av at kun store enheter er robuste og kan sørge for kvalitet, men det er ikke dokumentert at kvaliteten ved små skoler er dårligere enn ved store. Seniorforskeren uttaler videre at for de eldste elevene kan det være fordel å ha et større miljø med flere jevnaldrende. Dette gjelder derimot ikke for de minste, bl.a. med tanke på lang skoleskyss. Ved vår skole opplever vi klare fordeler med en liten enhet. Elever opplever og gir uttrykk for nærskolen som en trygg plass. Vi ser at det er lettere å skape gode relasjoner og oversikt. I ei tid der vi opplever økende utfordringer knyttet til adferd i skole-Norge, er relasjon et nøkkelord for forebygging, for å skape trygghet, omsorg og forutsigbarhet. Vi vet at hjem-skolesamarbeid spiller en viktig rolle i en elevs læringsmiljø. I en nærskole vil det være lettere å invitere foreldre inn og de får et nærere forhold til hva som foregår på skolen, uttaler seniorforsker Solstad.

I planen er profesjonsfellesskap og organisasjonsutvikling nært knyttet sammen med kvalitet i skolen. Ved å beholde dagens småskoler vil det ifølge planen ikke være tilfredsstillende faglig tyngde eller fagbredde i lærerstaben. Det vil heller ikke være attraktivt for nyutdannede å søke jobb på en liten, eldre skole. Kvaliteten ved de fysiske forhold har noe å si, men det er ikke avgjørende. Et lite fagmiljø trenger ikke å være et dårlig fagmiljø. Vi opplever fordeler ved et lite fagmiljø nettopp fordi det er lettere å samarbeide med hverandre. Det er f.eks. lettere å finne tid til felles og hyppige møter der alle i staben møtes og drøfter viktige faglige spørsmål vedrørende både faglig profesjon og organisasjonsutvikling. Samarbeid mellom fagmiljø trenger ikke å bli gjort på samme bygg, samarbeid kan gjøres på tvers av bygd og avstander. Vi opplever også lavt sykefravær og det er få ufaglærte ved skolen. Vår lille skole har vært en populær arbeidsplass og vi har opplevd økte søkertall til skolen pga. trivsel både blant personale og elever. I tillegg er vi så heldige i år å ha to lærerstudenter som arbeider deltid ved vår skole. Attraktivt til tross for at det er en liten og gammel enhet! Vi ser også at faglig tyngde ikke er noe som bare eksisterer innenfor et skolebygg. Vi vet at ved å utnytte potensialet i skolens nærmiljø kan vi skape dybdelæring og kompetanse. Elevene ved vår skole har hatt gode resultater på nasjonale prøver og i våre elevundersøkelser kommer vi godt ut. Faktisk er trivselen over gjennomsnittet enn resten av kommunen. Faglig tyngde er viktig, men vi vet at dersom vi skal ha et godt læringsmiljø er vi avhengig av trivsel. Trivsel er igjen avhengig av gode relasjoner. I følge seniorforsker Solstad er nærhet nøkkelen og det er tydelig hvor viktig den menneskelige faktoren er for all læring og utvikling.

Når det gjelder skoleskyss er vi på Maurnes skole så heldige at vi er blitt en trafikksikker skole og kan snart ta i bruk en gang- og sykkelsti som går langs deler av bygda. I kommunedelplanen står det å lese at Maurnes skole «ikke har tilrettelagt gangtilbud langs skoleveien», noe som er direkte feil. Er dette gjort bevisst eller ubevisst? Gang- og sykkelstien er snart ferdigstilt, og vi ser at flere (både unge og gamle) har tatt i bruk veien. Den har knyttet oss nærmere sammen. Da er det et paradoks at fylkeskommunen velger å bruke enorme summer på trafikksikker vei, mens Sortland kommune ønsker å legge ned skolen bygda. Sikker skolevei var helt avgjørende for at fylket valgte å utbedre denne veistrekningen. Ved å beholde dagens skolestruktur vil det ikke være behov for å utarbeide logistikk da trafikktrykket blir jevnt fordelt. Med to store sentralskoler vil det gjøres noe med logistikken pga. økt trafikktrykk. Her har vi trafikkproblemene i skolekvartalet som et eksempel. Dette er ikke tatt med i betraktning i kommunens planer så vidt vi er kjent med. Det som i midlertid er tatt med er økning i kostnad i forhold til skoleskyss dersom det blir sentralskoler. Da har de kun regnet med de økonomiske kostnadene, men ser vi til Solstads forskning er det ikke bare økonomiske konsekvenser med lang skolevei. I følge Solstad gjør kort skolevei at flere elever fullfører skolegang. Han hevder videre i sin forskning at sentralisering av småskolene kan virke passiviserende for barn og unge. Skole i bomiljøet vil være en helsefordel.

Er kvalitet i skolen nybygg? Dersom en leser planen sitter man med et inntrykk av at to store sentralskoler vil gi mye plass og areal for elevene. Men ser vi nærmere på utregningene vil en miste areal pr. elev dersom en velger å gå for dette alternativet. Det vil si at ved dagens struktur vil det være mer plass og areal per elev. Når det gjelder de fysiske forhold ved Maurnes skole har det skjedd mye positivt de siste årene. I tilstandsbeskrivelsen av skolen er det en del feilinformasjon både med tanke på byggeår og oppgraderinger som er utelatt i rapporten. Da vi leste tilstandsbeskrivelsen kjente vi ikke igjen flere fakta og opplevde det som «svartmaling» av bygget.

Vi ser at kommunen er i vekst, det er attraktivt å bosette seg i forstedene. Flere større aktører har valgt å satse og lagt sin virksomhet til bygda. Nye arbeidsplasser er kommet til, og det vil kanskje komme flere. Flere ønsker å bosette seg her. Det er attraktivt, det finnes arbeidsplasser, skole og barnehage. Det er et nærmiljø man kan høre til og vi har et aktivt idrettslag. Dessverre opplever folk som ønsker å bosette seg i bygda utfordringer pga. kommunens arealplan som begrenser nybygging. Dette er et paradoks med tanke på fremtidige arbeidsplasser i bygda samt vei. Prosessen blir forlenget og fordyret. Mange velger å gi seg og heller bosette seg nærmere sentrum. Det virker som om dette er et sterkt ønske fra både kommunen og fylket, men det får være en annen diskusjon.

Erika Palmer, Researcher/forsker ved institutt for rural- og regionalforskning viser til følgende ved å legge ned skoler i bygdekommuner. Hun forklarer det slik: Skoler i bygdekommuner er en del av bygdeidentiteten. Når sosial og kulturell kapital faller i en kommune, vil folk ikke flytte dit, og bedrifter vil ikke bli «lokket» til bygda. Det vil si at det dersom en kommune ønsker å legge ned skoler vil det kun ha kortsiktig gevinster i økonomisk kapital. Men det vil gå på bekostning av langsiktig økonomisk bærekraft. For dersom en kommune velger å ta sosial kapital, f.eks. legge ned småskoler, for å øke kortsiktig økonomisk kapital, begynner en nedgangsspiral. Blir dette tatt i betraktning i kommunedelplanen for fremtidig skolestruktur i kommunen? Har kommunen råd til det? Hva vil en eventuell nedleggelse av Maurnes skole ha å si for havneplanene som er lagt for bygda?

Så hva er kvalitet? Vanskelig å si, men vi tør påstå at, til tross for at vi har en liten og gammel skole, så finnes det kvaliteter som er verdt å ta vare på. Vi vet at dersom det blir alternativ 4, to store sentralskoler, vil det koste kommunen mye mer enn ved dagens skolestruktur. Det vil koste mer økonomisk, sosialt og kulturelt. Spørsmålet er da; blir det kvalitet av det?

Medlemmene i Utdanningsforbundet og Fagforbundet ved Maurnes skole

annonse