annonse

Synspunkt | «Det blir å lure seg fram med den største forsiktighet mellom kratrene»

: Grusvegen trenger oppgradering, mener Per Nordjord. (Foto: )

For en som ikke har forstand på hvordan «systemet» virker, kan det se ut for at det utvises den reneste tjenesteforsømmelse når bygdene skal avspises med en slik veg-standard, skriver Per Nordjord.

  • Lesernes Mening

Denne vegen er cirka seks kilometer lang inn til bygdene Sørmela, Haugen og Åknes. Halvparten er asfaltert og resten er grusdekke, og her er en ved poenget. For lang tid tilbake fikk som nevnt en del av strekningen fast dekke og denne er fortsatt i god stand. Den siste delen fant en ikke å legge dekke på - grunnen til det vites ikke – sannsynligvis var det økonomi inne i bildet, men det er mulig at det var andre og praktiske forhold som avgjorde at det blei beordret stopp.

I tidligere år har ansvarlig myndighet sendt en veghøvel langveis fra for å forsøke å få rettet opp det verste nå våren kom. Økonomien i denne disposisjonen kan en nok lure på da det minner mest om rein førstehjelp. Underlaget er rimelig bra, men det fins ikke lengre grus å høvle på og det bærer vegen preg av. Vinterstid er den naturlig nok bra og det er lite teleløsning når våren kommer, men da kommer syndene fram, det blir å lure seg fram med den største forsiktighet mellom «kratrene». Det er rett og slett skammelig at vegen skal være i en slik forfatning! Det ligger uten overdrivelse tusener av kubikkmeter med det beste maskingrus noen kilometer unna. I dag har de fleste entrepre-nørene underliggende skjær på kjøretøyene sine, så hva er grunnen til at man ikke utnytter denne muligheten, de siste tre-fire kilometerne av strekningen kunne ha vært utbedret med grus på noen timer?

For en som ikke har forstand på hvordan «systemet» virker, kan det se ut for at det utvises den reneste tjenesteforsømmelse når bygdene skal avspises med en slik veg-standard. En får ikke akkurat bo-lyst til slike steder når en opplever dette, år etter år. I tillegg til ordinær trafikk er det er ei vital jordbruksbygd det er snakk om med tunge kjøretøyer som frakter landbruksprodukter til og fra.

For mange år siden fikk en av Andøyas mest dyktige og framsynte politikere bygd ferdig de siste kilometerne av vegen mellom Åknes og Sandnes. Denne går igjennom et naturskjønt område og det er rundt 14 dager tidligere vår der enn på resten av øya. I ettertid har våre myndigheter totalt neglisjert denne vegstubben hva angår vedlikehold slik at den i dag ikke er farbar for vanlige kjøretøyer. Tanken melder seg og Jack Berntsens vise sniker seg inn; «for i utbygda Edvard skal ingen mann bo». Uten å bli for politisk kan en spørre om hvorfor levende bygder må godta dette.

Andøy kommune har tatt mål av seg til å være en turist-destinasjon og det kommer årlig hundretalls kjøretøyer til øya vår. Mange av de besøkende ønsker å ta turen rundt øya og det er ikke rart, vegen står avmerket på kartet som farbar. Enkelte tar sjansen på å forsere vegen med de følger det får, andre besinner seg og snur.

Om denne vegstubben er fylkes- eller kommunal veg er ikke så interessant, en får bare inderlig håpe at vegen inn til de tidligere nevnte bygder ikke vil lide samme skjebne som denne vegen mellom Åknes og Sandnes.

Et minstekrav må uansett være å få et anstendig vedlikehold på fylkesvegen inn til bygdene hvor det bor folk! Særlig ille blir det når en kaster et blikk til nabo-kommunen litt lengre sør i sundet på en annen fylkesvegstubb der en ser at millionene ruller med utsettelser og overskridelser!

Per Nordjord,

Åknes

annonse