annonse

Synspunkt | Hvem eier stedsnavnene?

Borgos
Borgos: (Foto: Sverre Idar Lakså)

  • Leserinnlegg

De som har laga dem, vil noen si. Men de aller, aller fleste stedsnavnene har ikke kjent opphav, de er tradisjoner av høg alder. De er språklige kulturminner, ifølge første paragraf i Stadnamnlova. Gamle stedsnavn forteller om fortida, derfor er det viktig å ta vare på dem, ellers blir vi mer historieløse.

Jeg har tidligere spurt om opphavet til navnet «Holmen Industriområde», av to grunner:

1) Holmen er navn på et annet sted i nærheta, og

2) industriområdet ligger på Finneset.

Dette er ikke nytt, navnene står på det eldste detaljkartet for området, gradteigskartet fra 1910. Det viser dessuten at Finnbogen skiller den egentlige Holmen fra Finneset.

Navnene forteller også om endringer i landskapet (Holmen er ikke lenger omflødd) og om gammel samisk bosetning – området rundt Finnbogen blei tidligere brukt av samer. Stedsnavnene utdyper dermed kunnskapen vår om historia til ytterdelen av Hognfjorden.

Den nye navnepraksisen er trolig i strid med stadnamnlova, paragraf 3: «Eit nedervd stadnamn kan berre bytast ut med eit anna namn som har tradisjon som namn på det same namneobjektet. Unntak kan gjerast dersom særlege grunnar talar for det.»

Både Holmen og Finneset er nedarva navn for hvert sitt sted, de har aldri vært blanda sammen. Er det da særlige grunner for å flytte det første og fjerne det siste?

Jeg gjetter at en av grunnene er ønsket om et merkevarenavn, siden Holmen og Holmøy ligner hverandre. I så fall minner det om ei anna sak, der «Finvåg» blei lansert som navn på Finnvågan i Øksnes. I den saka sier Kartverket:

«Skrivemåten Fin- vil i norsk sammenfalle med skrivemåten av adjektivet fin ‘pen, vakker’, men den rette tolkinga av forleddet er folkenemninga finn ‘same’. Skrivemåten Fin- skygger for meiningsinnholdet i navnet og kan ikkje legges til grunn. Skrivemåten Finnvågan informerer om at det folkenemninga Finn- i forleddet av navnet, og denne skrivemåten tar vare på navnet som språklig kulturminne.»

Likheta mellom sakene er dobbel: I begge tilfellene kan navneendringa oppfattes som et forsøk på å skjule den samiske fortida på stedet, i så fall et klart brudd på Stadnamnlova. Den grunngiinga lar jeg ligge i Holmen-saka, jeg er mer nysgjerrig på prosessen bak endringa fra Finneset til Holmen.

Reguleringsplanen heter «Holmen Industriområde», rett nok med tilføyinga «på Finneset» i teksten. Det virker altså som kommunen godtar bruken av navnet Holmen. Men dermed er grunnlaget lagt for fjerning av navnet Finneset, i strid med stadnamnlova. Har kommunen drøfta dette problemet i planprosessen? Eller i samband med kulturminneplanen?

Ingen eier de gamle stedsnavnene, derfor kan heller ingen uten videre endre eller flytte dem. Vi har et godt lovverk for sånt. Når det gjelder nye navn, blir saka ei anna. Jeg foreslår derfor at industrianlegget kalles «Holmøy Industriområde» (et logisk merkevarenavn) og så skilter man stedet med Finneset. Da blir ikke folk misforstått når de sier at de bor på Holmen, og drosjene blinker ut i rett kryss!

Johan I. Borgos

annonse