annonse

Synspunkt | Ingen grenser for reindrifta?

Oddmund Enoksen
Oddmund Enoksen: Advokat Oddmund Enoksen. (Foto: Morten Berg-Hansen)

I et tilsvar til meg på på blv.no og i papiravisa til Bladet Vesterålen (Reindrift og arealplan, i Sortland og i Norge ellers) avviser seniorforskerne Jan Åge Riseth og Vigdis Nygaard at de har hengt ut kommunestyret i Sortland som en versting.

Det er fint å få avklart at Sortland ikke er verre enn mange andre kommuner i å – med forskernes ord – «motarbeide reindrifta». At forskerne meiner at jeg som politiker er i en egen klasse når det gjelder slik motarbeiding, får jeg heller leve med.

Spørsmålet er imidlertid om forskerne har grunnlag for sin påstand om at reindrifta motarbeides – være seg i Sortland eller i andre kommuner. Og om det er riktig at reindrifta «stadig mister arealer», slik de også påstår.

Ingen forkjørsrett

Riseth og Nygaard legger til grunn at reindrift og andre samiske forhold skal hensyntas foran alle andre formål og hensyn i arealplanlegginga. Dette er ikke riktig. Arealplanlegginga må og skal hensynta mange ulike formål. Formål som ofte vil være motstridende og derfor må avveies mot hverandre i en plan. At reindrifta skal gis forrang ved alle kollisjoner med andre formål og hensyn, er en misforståelse.

Gjennom plan- og bygningsloven er det overlatt til kommunestyret å foreta den nødvendige avveininga mellom ulike interesser. De innspill og forslag som måtte komme fra reindrifta og Sametinget under en planprosess, har kommunestyret ingen plikt til å følge. Like lite som kommunestyret har plikt til å utforme sin arealplan i samsvar med forslag og ønsker fra andre næringsdrivende, beboere, interesseorganisasjoner eller andre offentlige etater.

At innspill og forslag fra reindrifta og Sametinget ikke tas til følge i en arealplan, er ikke synonymt med at reindrifta «motarbeides». Hvis dette skulle være tilstrekkelig for å få stempelet «motarbeide» på seg, vil konklusjonen også bli at kommunen også motarbeider alle andre grupper som ikke får fullt gjennomslag ved vedtak av endelig arealplan.

Så er det slik at Sametinget og andre offentlige organer har en myndighet til å komme med innsigelser mot planforslag. Kommunestyret har ingen plikt til å ta slike innsigelser til følge. Kommunestyret kan stå på sitt. Og så vil det være opp til Kommunaldepartementet å avgjøre tvisten.

Det er mitt inntrykk at Sametinget bruker innsigelser eller trussel om innsigelse i langt større grad enn det som var forutsetninga da Sametinget ble gitt slik myndighet. Og dernest er det også mitt inntrykk at administrasjonen i kommunene for ofte bøyer unna, gjerne med den begrunnelse at planarbeidet ellers vil bli forsinka, i stedet for å stå på sitt og om nødvendig la departementet få siste ord.

Det er nok det faktum at kommunestyret i Sortland ikke bøyde av for Sametingets innsigelser, som Sametinget og Riseth/Nygaard velger å tolke som «motarbeiding» av reindrift og samiske interesser generelt. Det lokale sjølstyret har også fått plass i Grunnloven. Og kommunalt sjølstyre og folkevalgt styring er ikke forenlig med at reindrifta og Sametinget skal ha vetorett.

Har reindrifta mista arealer?

Det gjentas til det kjedsommelige at reindrifta har mista arealer som følge av ulike utbyggingstiltak. Dette er også budskapet til Riseth og Nygaard.

Når reinbeiteområda hvor det drives reindrift omfatter heile 40 % av det totale landarealet i Norge, og i vår landsdel en vesentlig større prosentandel, er det knapt til å unngå at deler av reinbeiteområdet må tas i bruk til andre formål, eksempelvis ved anlegg av en ny veg eller utvidelse av en eksisterende veg. Men i forhold til de totale arealer som reindrifta har til disposisjon, er det høyst marginale arealer reindrifta har tapt.

I tillegg må det tas hensyn til de muligheter som reindrifta har fått til å ta i bruk arealer som tidligere ikke ble benytta. Dels har dette skjedd ved at et stort antall gårdsbruk har blitt lagt ned og heile bygder har blitt fraflytta. Og dels har det skjedd ved at reindrifta har tatt i bruk snøskuter, firehjulinger, helikopter og lastebiltransport i driften, noe som har gitt utøverne ei heilt anna rekkevidde enn det næringa hadde tidligere.

Flyttelei på Strand?

Ifølge forskerne er det «ganske freidig» av meg å påstå at flytteleia på Strand ikke eksisterer.

Jeg er født og oppvokst på Strand. På en landbrukseiendom hvor det har vært drift og virksomhet gjennom fleire generasjoner. En eiendom som strekker seg fra sjøen og til høyeste fjell. Jeg er såpass gammel at jeg har vært med på å jage kyrne fra fjøsen og til fellesbeite i utmarka. Jeg har vært med på å vedlikeholde både utmarksgjerder og skillegjerder mot naboeiendommene på begge sider.

Jeg veit derfor at det aldri har vært noen flyttelei for rein i utmarksområdet overfor innmarka. Reinen måtte i tilfelle ha fløyet over en lang rekke skillegjerder som gikk heilt opp til fjellfoten, gjerder som til dels var påmontert piggtråd på toppen. Og dernest måtte dette ha skjedd uten at vi som bodde her oppdaga at det var rein her.

I dag er skillegjerdene borte. Men er ikke slik at det har blitt etablert noen flyttelei her. Flytteleiene for de som har drevet med reindrift, gikk og går heilt andre steder.

Oddmund Enoksen

annonse