annonse

Synspunkt | Kvalitet og «kvalitet» i skoledebatten

: Christoffer Ellingsen. (Foto: )

  • Lesernes Meninger

Ved oppstart av utredninga av skolestruktur i Sortland fikk Rødt enstemmig tilslutning fra de andre partiene om å satse på kvalitet i skolen som viktigste kriterium for ny skolestruktur i Sortland. Det førte til at rådmannens første forslag til planprogram ble forkasta. Nytt blei laga etter en skisse fra Rødt. Denne bygde i stor grad på den omfattende planen fra 2015 «Kvalitet i skolen» (KIS). Planen blei for øvrig enstemmig vedtatt i kommunestyret. Her er det konkludert med 5 satsingsområder for å styrke kvaliteten og i denne rekkefølgen: 1. Elevens læringsmiljø, 2. Opplæring tilpasset den enkelte elev, 3. Digital kompetanse, 4. Skole-hjem samarbeid, 5. Kvalitetssystem.

KIS-planen satte altså læringsmiljøet først. I denne planen er det en temmelig omfattende gjennomgang av hvordan ulike forhold rundt den enkelte elev har betydning for evnen til utvikling og læring. Visjonen for dette var blant annet: «Elevene skal oppleve et trygt læringsmiljø som fremmer deres helse og trivsel samt bidrar til deres faglige og sosiale utvikling. Elevenes rett til medvirkning skal vektlegges.» (side 12)

Rødt mener dette var riktig innretning og KIS-planen understreker tydelig sammenheng mellom det totale miljøet rundt eleven, elevens utviklingsmuligheter, motivasjon og evne til læring. Planen peker på forhold som kan hindre disse positive faktorene og nevner mobbing og sosial utstøting som noe av det.

KIS-planen behandlet ikke den fysiske skolestrukturen i forhold til de kriteriene den satte opp for en god skole i Sortland. Men for Rødt ligger KIS-planen som hovedgrunnlag for vårt valg av skolestruktur – nemlig at dagens 1 – 7 struktur er den beste, men et spørsmålstegn med Holand skole. Dette siste går først og fremst ut på at læringsmiljøet både faglig og sosialt kan bli for magert. Vårt forslag er derfor ei avventende holdning for å se utviklinga i den kretsen.

KIS-planens sterke innretning på elevens trivsel, sosiale trygghet og tilhørighet for å kunne etablere et godt læringsmiljø, har etter Rødt mening lite med det ensidige fokuset Arbeiderpartiet og Høyre har på å bygge store skoler. KIS-planen gir etter Rødts mening ikke argumenter for deres sterke sentraliseringa av elever. Dersom flertallet i Ap og H sjøl tror på dette, er det påfallende at Holmstad opprettholdes som 1-7 skole som den minste utenom Holand. Det er også riktig at mindre skoler med elever fra 60 til 110 elever nødvendigvis ikke er bedre enn skole fra 300 til 600 elever. Svært mye avhenger av ledelse og voksne sine strategier og hvordan det gjennomføres. Dette er Rødt også opptatt av og var særdeles aktiv mot å innføre det adferdsterapeutiske PALS-systemet.

Rødt er overbevist om at muligheten og forutsetningene for å skape gode relasjoner mellom voksne og elever i skolemiljøet og foreldre og nærmiljøet ellers, er bedre med den skolestrukturen vi har, enn sentraliserte storskoler. Her viser vi også til KIS som trekker foreldresamarbeid som et av 5 satsingsområder.

Arbeiderpartiets og Høyres ensidige fokus på bygninger og fysiske innretninger, undervurderer mennesket som et sosial vesen. Det gjør de ved å legge så stor vekt på fysiske installasjoner som så viktig for å styrke unge til et godt voksenliv.

Rødt mener at voksne i skolen og skolemiljøet får større og større innflytelse på barns utvikling. Det er mulig å også tolke AP og H i retning av at de ser mer ensidig på fagkunnskapen hos elevene enn det Rødt gjør.

Dersom du ikke fungerer som et heilstøpt sosialt menneske, er du i mindre grad i stand til å nyttiggjøre deg fagkunnskap.

Rødt ser på skolestruktursaken som den viktigst saken kommunen sjøl kan bestemme sett i et langstidspersepektiv. Viktig fordi det angår «ungan vårres» og bidrar til et grunnlag for framtidige voksne. I dette store bilde er det også temmelig viktig for Rødt at vi tror både elever og befolkninga ellers er svært godt tjent med at det i Sortland fortsatt fins bygder med stor grad av sjølstendig sosialt og organisasjonsliv, historie og følelse av tilhørighet i lokalsamfunn. Skolen er særdeles viktig i den sammenheng.

At ei så viktig sak skulle bli avgjort like framfor et valg og dermed fratar befolkninga den makt stemmeseddelen kan gi, er udemokratisk og trist. Men tid for omkamp er ikke over. Rødt holder fast på vårt standpunkt: opprettholde Sigerfjord, Maurnes, Strand, Holmstad, Lamarka, Sortland og Holand (?) som barneskoler 1 til 7. Folket har muligheten! 9. september er avgjørende for å få det til.

Christoffer Ellingsen,

formannskapsmedlem for Rødt

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse