annonse

Synspunkt | Om å være eller ikke være – det er ikke det som er saken

Artikkelfofatter
Artikkelfofatter: Kenneth Knedahl.

– Æ har fått kjent på følelsen av å være bostedsløs i storbyen. Uten fast bolig. Æ har sovet og gått på gata, skriver Kenneth «Bromle» Knedahl.

  • LESERNES MENINGER

Om man liker å stikke hode sitt frem, eller komme med advarsler og selv-levde erfaringer, så er det en ting som forundrer meg. Og det er noe enkelte voksne mennesker får seg til å skrive. Som for eksempel: «Ser at du har vært i avisen igjen, Kenneth. Og fremhevet deg sjøl som eks-narkoman og går ut med advarsler. Meg og andre greier du ikke å lure. Du har kanskje prøvd litt speed og sånn. Men en hardbarket narkoman har du nu aldri vært...» Neivel, tenke æ. Ca 15 år av mitt liv har æ drevet med rus. Dessverre. Alkohol, piller, speed, kokain, LSD. Heroin er også prøvd.

Æ har fått kjent på følelsen av å være bostedsløs i storbyen. Uten fast bolig. Æ har sovet og gått på gata. Fått plass på hospitser, Evangeliesentrets Kontakten, og en håndfull behandlingsplasser fra Tromsø i nord te Drammen i sør. Men en «hardbarket» narkoman, det har æ altså ikkje vært. Nei vel.

Det har faktisk aldri vært noe som æ har tenkt på i det heile å store. Nei, Kenneth, nu må du peise på sånn at du blir en hardbarket narkoman. Før det e så jævlig tøft. Det finnes faktisk ikkje tøft. Og de aller fleste narkomane og eks-rusmisbrukere, kan vel sei at det e vel svært få som føl sæ så nedtrykt og lite verdt i misbruket, kanskje spesielt når misbruket e godt over alle støvelskaft.

Så kjæm man te «narkoman nok». Ka f... e det liksom? Må man ha bodd på gata i årevis? Nei, man må faktisk ikkje det. Det finnes mange forskjellige typer misbruk. Og mange forskjellige livssituasjoner rundt misbruk. Om det sett en pen frue på øvre Singsaker og knasker tabletter utskrevet fra lege, og har gjort dette i skjulte i ti år, eller en som sett på gata og bruke heroin. Likheten mellom de to, for å ta et eksempel, er at de begge har sykdommen – avhengighet. Æ ser og opplever at spesielt nu, etter æ e kommet mæ godt på vei, og snart har seks år rusfri, noe æ før øvrig e sinnsykt stolt av, så får æ høre oftere og oftere fra folk: Ja, men Kenneth, vi kunne aldri ha sett eller trudd at du har levd sånn som du har gjort. Ja men så bra, tenker æ inni mæ. Så flott at skinnet kan bedra.

Men selv den dag i dag, om æ for eksempel tar en tur te Oslo, så blir æ både gjenkjent og husket. Heldigvis før det meste som en god kar. Og om disse som sett der som noen nettroll og trur dem skal greie å stoppe mæ i uttalelser rundt narkotika og selv-levde erfaringer, så har æ en klinkende klar beskjed. Æ kjæm aldri te å slutte å skrive om ting som står mitt hjerte nært. Og spesielt ikke når æ veit kor mye det betyr før mange. Å æ akseptere å respektere at du og «dine» kanskje ikkje like mæ. Det e faktisk heilt greit. Men æ syns lite om at du uttale dæ om ting du overhode ikkje har peiling på, når det angår mæ og mitt tidligere liv.

Så ønske æ alle mine trofaste lesere, følgere og venna en fin dag.


Kenneth «Bromle» Knedahl,
Bø i Vesterålen

annonse