annonse

Synspunkt | William Rosenvinge skulle ta Rolls-Royce heim – endte i skandalereise

:
: Bilen fikk store skader i sammenstøtet med elgen. (Foto: Privat)

Turen tilbake til Lofoten skulle ende katastrofalt.

En Rolls Royce til besvær

Da Tore Coughlin og William Rosenvinge hadde reist fra Oslo med sin nye Rolls Royce Silver Shadow, for å møte opp i begravelsen til deres mentor og nære venn, billedkunstneren Johs Røde, hadde de ikke sett for seg at dette skulle bli deres store mareritt. De forlot sine gode venner, kunstneren Noris Maria Dias og hennes mann, dokter Stein Edvin Bergheim i deres fantastisk fortryllende galleri i Frogner i Oslo, fredag den 25. oktober. Lite ante de at turen tilbake til Lofoten skulle ende katastrofalt.

Ca. klokken 23:30 da de fylte bensin på vei opp mot Trondheim, stoppet de ved en bensinstasjon i utkanten av Lillehammer-distriktet, og ble der ranet for sitt betalingskort av en mann som hadde fulgt etter Rolls Roycen deres. De tok så straks kontakt med polititjenesten og ble satt over til Innlandet politidistrikt som mottok anmeldelse per telefon. Tore og William hadde klart å ta bilde av både personen som ranet dem og registreringsnummeret på bilen hans, da mannen returnerte til åstedet etter ca. et kvarter for å fylle bensin før han kjørte videre.

I Dovregubbens vold

Tore og William fortsatte reisen videre og kjørte gjennom hele natten, med noen få stopp, helt til de passerte Snøhetta på toppen av Dovrefjell. Det var bekmørkt og 10 minusgrader ute da en flokk med elger plutselig sprang i full fart over veien. Veien var islagt og til tross for nye vinterdekk og at de var under fartsgrensen var det umulig å stanse i tide. Lederen av elgflokken gikk rett i grillen på Rollsen og ble deretter spiddet av engelen foran på panseret før den rullet over og kom inn i frontruta hvor den traff William panne mot panne før den fløy ut i grøfta.

Det gikk et lys i hodet på William og han forventet ikke at de kom til å overleve kollisjonen med elgen som hadde fått trykket Rolls Royce-emblemet i panna før den traff William. Engelen over grillen berget mest sannsynligvis livet til Tore, som er trippelt slagrammet pasient med hodeskade, da den sørget for at elgen dreide over til Williams side av bilen. Rollsen var innhyllet i røyk og flammer da William åpnet øynene etter kollisjonen, og glassbitene drysset ned fra øynene hans. Mirakuløst nok overlevde begge to uten nevneverdige skader, og i sjokktilstand var det eneste som sto i hodet på begge om elgen hadde overlevd eller ei.

Reddende engler

Kroppen til Tore var nær kollaps da første bil ankom åstedet, Jørgen Johansen var sjåføren som tok hånd om situasjonen og de to overlevende. Han tilkalte politi, ambulanser, viltnemda og satte på nødblink da Rollsen hadde havarert og var innhyllet i røyk. Han sørget for at en katastrofe ble avverget og berget livet til Tore og William. Han stanset neste bil hvor to svenske Bane Nor-ansatte kom og ivaretok Tore og William imens han sørget for resten, til og med hvordan det hadde gått med elgen.

Da ambulansene ankom stedet tok de hånd om William som blødde fra hodet og hadde øynene fulle av glassplinter og elghår, og Tore som ble fraktet på båre etter muskelkollapsen. Tore og William tok farvel med sine redningsmenn og takket for deres fantastiske innsats. De ble raskt fraktet videre til Oppdal legesenter av deres fabelaktige ambulansepersonell og ble behandlet av den dyktige legen Katrine Gullestad.

Tore og William ble informert om at bare noen timer tidligere hadde tre mennesker omkommet i en kollisjon på nøyaktig samme sted på Hjerkinn og at personellet og legen hadde jobbet uten stans siden dødsulykken. Til tross for dette hadde de ingen problemer med å gjøre alt de kunne for at Tore og William skulle ha det godt.

Kunden har alltid rett, unntatt på Hurtigruten

Lege Katrine Gullestad insisterte på at Tore og William burde legges inn på sykehuset i Trondheim, men de var fast bestemt på å rekke begravelsen til Johs Røde i Lofoten, selv om de hadde mistet både bil og betalingskort. Hun rekvirerte da straks en taxi hele veien fra Oppdal til hurtigrutekaia i Trondheim som ble levert av Oppdal drosjesentral, en tur på vel to timer. Tore og William ble godt ivaretatt og oppfulgt av sjåføren som ikke engang krevde betaling for turen men tilbydde seg å kontakte forsikringsselskapet på deres vegne. Denne servicen og all den fantastiske hjelpen de hadde fått etter ulykken sto i sterk kontrast til hva de ble møtt med om bord på MS Kong Harald.

Tore var knapt i stand til å stå på beina og William spurte om heis for rullestol og spurte samtidig om en rullestol var tilgjengelig. Han ble da bryskt avvist med beskjed om å bruke bilheisen lengre bak på båten. Heldigvis hadde de forhåndsbetalt reisen og var dermed sikret hjemreise med lugar. Her sitter de i en nedslitt luksuslugar på hurtigruten, frastjålet kredittkort og har ikke penger til verken mat eller drikke. Da William var i kafeen for å hente kokt vann ble han fratatt koppene av en illsint kelner med beskjed om at han måtte gå til bistroen og at han faktisk måtte betale for vannet.

De hadde et møte med hotellsjefen og resepsjonssjefen på MS Kong Harald timesvis etter inngått avtale, med spørsmål om at de ikke ville være til bry men ønsket en avtale om å betale når de ankom Stamsund eller å benytte seg av Vipps da de hadde forklart situasjonen. De ble bryskt avvist av en meget arrogant hotellsjef som trakk hele deres historie i tvil og behandlet dem som om de skulle være søppel. Tore måtte til slutt fortelle dem nøyaktig hvem han var og hva han sto for, og dermed ble det raskt funnet en løsning.

Tenk at det måtte brukes mediaomtale som pressmiddel for å bli hørt av denne arrogante personen. De ble senere kontaktet av skipets resepsjonssjef etter at de hadde sjekket og funnet Tore og Williams historie allikevel troverdig. Da ble de gitt kreditt på inntil 1000 kroner for mat og drikke til ankomst Stamsund, her måtte regningen gjøres opp, noe de syns var forferdelig urimelig i forhold til all den fantastiske hjelp og assistanse de hadde mottatt i forkant av hjelpere på vei til MS Kong Harald. Etter denne opplevelsen og arrogante holdning fra skipets hotellansatt er de nå sikre på hvordan det oppleves å måtte oppleve å stå med lua i hånda på tredje klasse. Sånn skal det ikke være.

Som avslutning på deres historie sier de at de er veldig glade i Norges kjære konge og at dette oppleves som en skam og trakassering av navn og tittel på hans majestet kong Harald.

Tore Coughlin,

William Rosenvinge

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse