annonse

Maleren har lagt fra seg pensel og palett

Kunstneren
Kunstneren: Dagfinn Bakke (Foto: Innsendt)

  • MINNEORD

Hans kunstverk Fra Yttersida, Fiskere kommer hjem, Kystkvinner og Kveldstur, med flere, har betydd mye for mange. Også for meg i diktingens verden.

Hans bilder, hans litografier har vært med på å holde dagene mine sammen i et langt, av og til krevende voksenliv. Om jeg har bodd nord i landet eller i sør, har ett eller flere bilder vært med. Vært synlige og usynlige bevis på hva, hvem og hvor man kom fra. De minnet om en herkomst og oppvekst i ly av svarte fjell. De har vært bevisene jeg behøvde, bevisene på min egen styrke.

Lofotstjerna, blei skrevet med bildet Fra Yttersida i venstre øyekroken.

Teksten Naustdøra, den med stor Z-en på innersida, ble til med bildet Fiskere kommer hjem, i sikten fra høyre øyet.

Verket Kystkvinner forteller sitt. Det handler om flere generasjoner kvinner som med sjødrefs på kinnet, speidet etter sine. Sukkene var det ingen som hørte. Tårene var det ingen som så.

Diktet Bærre mi jul, ble til mens jeg stadig så opp på Dans kunst. Den lille stua som lå for seg selv, under Ramnfloget. Med vinteren ubønnhørlig på tur. Med en liten teig innmark og noen grantrær oppe i utmarka. Uansett hvor jeg var i alder, i livet eller i landskapet ble dette til gode, nære og viktige påminnelser.

Kveldstur. Hunden som følger sin eier og må vende hjem alene, med hengende hale. Var det hunden vår Stella, eller så jeg for meg jentungen som slukøret måtte snu ved porten mens far gikk mot båten og det store, svarte havet?

Rokk og fokk på Fra Yttersida. Da var lyden fra tåkelurene på tur rundt nova. Den lurte seg oppetter kanten på skyvesenga, under flanellspysjamasen og langs en smal, liten jenterygg. Det eneste som hjalp mot den uhyggen var varmen fra en svart ullfrakk godt pakket oppå sengetøyet, og som luktet Floyd.

Fiskere kommer hjem. Han som temmelig «avbala» kommer opp fra flomålet etter at fisket er over. Krysset på selene som holder oljebuksa på plass. Skinnlua med flagrende ørelapper. Måten han bærer hodet på sier sitt om størrelsen på lotten. Uansett, heime ventet stampen, tørt og reint klesskifte, heimbaktbrød og småkjeklingen om hvem som skulle sitte på fanget hans, eller få sovne på en trygg pappaarm når han endelig hadde barbert skjegget og klemt mamma. At det ventet forfalt termin fra Bolig- og Bustadbanken, holdt de voksne for seg selv, eller kanskje de hadde glemt det i gjensynsgledens øyeblikk?

Fiskere kommer hjem, det er som å ha sine på stueveggen hver eneste dag.

Takk for at du med kunsten din holder mine dager sammen. Minnene om hvem jeg er, hvor jeg kommer fra og hvor jeg vil være.

Fred med ditt minne

Sølvi Ytterstad

annonse